Klimautfordringen har skapt et massivt globalt ønske om satsing på jernbane. Når vi står foran milliardinvesteringer på dette området må vårt ene hovedmål være et topp moderne jernbanesystem, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra Ofotbanen. Foto: Wikipedia

Tromsbanen: Vår gave til det post-fossile, grønne, bærekraftige og desentraliserte Norge!

”Alt henger sammen med alt”, og i Norges land henger ingenting bedre sammen med alt enn Tromsbanen!

I løpet av en 15-20 års periode vil den norske olje- og gass-næringen skrumpe inn og etterhvert nedbygges. Alle vet at dette vil skje, selv om noen nekter å innrømme det - i alle fall før valget! Parallelt med petroleums-nedbyggingen må andre, mer bærekraftige og klimavennlige næringer bygges opp dersom det norske velferdssamfunnet skal kunne bestå.  

Norges forrige så vel som den nåværende statsminister har benevnt Nord-Norge ”dynamoen i Norges framtidige økonomi”. Den formidable veksten i produksjon og eksport innen næringer basert på marine biologiske ressurser ligger til grunn for denne optimismen. Det foreligger konkrete planer om en fem-dobling av dagens produksjon. Et vei-basert transportsystem vil ikke kunne ta hånd om framtidige eksportvolumer, og det vil være uakseptabelt både i forhold til våre internasjonale klima-forpliktelser og EUs krav om ”ethical and sustainable transport of food” (White paper on transport, 2011, og direktiver som nå utformes på grunnlag av denne). Samtidig foreligger det et sterkt press på byene i landsdelen, og et klart behov for regionforstørring og turisme basert på mer klima- og miljø-vennlige reisemåter.  Utbygging av jernbane i nord er en hastesak for å oppnå det grønne skiftet og for Norges nye næringsliv basert på fornybare ressurser!

Norges klima-politiske forpliktelser pålegger oss reduserte utslipp av klima-gasser, og etter hvert null-utslipp, fra transportsektoren. Overføring av de store nord-norske godsmengdene fra vei til jernbane vil bidra vesentlig til innfrielse av de nasjonale klima-målene. Vi kan kvitte oss med de nåværende ca. 50 000, framtidige opptil 250 000, lastebiler i langtransport.  Dette vil gi reduserte utslipp i størrelsesorden 100 000 til 500 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.

Vi har egentlig ikke noe valg: Lastebiltransport av millioner tonn gods fra Nord-Norge til kontinentet er så langt fra EUs etikk- og bærekraft-krav som man kan komme! Vi vil bli straffet på pungen om vi ikke starter omstillingen snarest!

Marine næringer versus ”Oljå”

Eksportverdien av olje og gass utgjorde i 2016 om lag  350 milliarder kroner (Norskpetroleum.no). Samme år eksporterte landet sjømat for 91.6 milliarder (Sjømat Norge). I år vil beløpet stige til ca. 100 mrd. Dersom vi sørger for det EU kaller etisk forsvarlig, bærekraftig produksjon og transport vil eksportverdien kunne ganges med fem innen 2040. Den nord-norske andel er på i underkant av 40% og stigende. I år vil altså eksportverdien av nord-norsk sjømat være på ca. 40 mrd, og dette kan stige til 200 mrd i løpet av de neste få ti-årene. Og da snakker vi bare om de nåværende anvendte oppdretts- og  villfisk-arter. I årene som ligger foran oss vil vi også se formidable økninger i bærekraftig produksjon og eksport av nye fiskearter til oppdrett, så vel som produkter utviklet fra tang, tare, mikroalger og andre marine organismer.

I tillegg vil Tromsbanen innebære betydelig påplussing i eksportinntektene fordi både transport-tider og –priser kan bli halvert i forhold til dagens veibaserte transportsystem.

Tromsbanen:  Første etappe i en nord-norsk stambane

Stortinget bestemte i juni (Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029) at det skal foretas en utredning av Nord-Norgebanen, fra Fauske til Tromsø. Alle partier støttet dette. Under ”Århundrets Jernbanedebatt” på Verdensteatret i Tromsø den 10. august forpliktet samtlige   Troms-partiers toppkandidater til Stortingsvalget seg til å arbeide målbevisst for en hurtigst mulig start av utbyggingen. Det var også enighet om at Tromsbanen gir den beste start, fordi den baseres på den økonomisk sterkeste  og tettest befolkede region i landsdelen. I neste omgang må det raskest mulig sørges for forlengelser sørover til Fauske og nordover til Alta.

Overføring av gods fra vei til jernbane og båt kombinert med bidrag til klima- og miljø-forbedringer er selve hoved-målsetningene i NTP 2018-2029. Tromsbanen vil yte store bidrag til oppnåelse av begge disse målene.

Plan- og utbyggingsarbeidet kan legges opp slik at det i 2030-35 vil foreligge en moderne jernbane mellom Narvik og Tromsø, med en viktig side-arm til Evenes/Harstad og strategisk plasserte gods-terminaler og knutepunkter for både gods- og passasjertrafikk langs hovedlinjen. Det vil foreligge en sømløs overgang til det svenske jernbanenettet via Kiruna. Så går ferden videre på den nye Norrbotnia-banen, og over til kontinentet gjennom den påbegynte Femernbelt-forbindelsen mellom Danmark og Tyskland. Vi unngår den sterkt forsinkende ekstraturen og omlastingen på Alnabru ved Oslo.

Raskere og billigere fra kyst til marked

”Ingen i verden har dårligere tid enn en død fisk” begynner å bli et gjengs, og til og med litt forslitt, munnhell. Men det rommer uansett en dyp sannhet. En grundig utredning i den første 4-årsperioden av NTP, etterfulgt av bygging i de neste 2 periodene skal lede til en halvering av transporttid og –pris per tonn/km av marine produkter fra influensområdet til kontinentet.

Influensområdet for Tromsbanen vil være Nordre Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Vi tenker oss et sømløst transportsystem båt-vei-bane. Det vil selvsagt ikke ligge Tromsbane-terminaler på hvert eneste sted der fisk landes, produkter bearbeides og folk bor. Det blir derfor avgjørende nødvendig med opprustede tilførselsveier. I tillegg vil vi foreslå at de mulighetene som nå åpner seg for bruk av elektriske, ubemannede små skip for tilbringer-tjenester utvikles videre og benyttes jo før jo heller.  Dette er ingen urealistisk science fiction-basert idé i følge Ørnulf Jan Rødseth,  seniorforsker ved SINTEF Ocean. Han skrev   første mai en Viten-artikkel i Aftenposten med tittelen ”Førerløse skip kan erstatte mange vogntog” og ingressen ”Små ubemannede el-skip kan bli brekkstangen Norge trenger for å flytte last fra vei til sjø.”

Framtidsscenarioet som kan være virkelighet når Tromsbanen er klar til første godstogavgang fra Tromsø er altså: Marine produkter fraktes i containere på elektriske sjø- og vei-gående kjøretøyer fra slakteri/fiskemottak/produksjonshaller til godsterminalen. Toget blir opplastet med containere i løpet av minutter. Containerne åpnes ikke før toget ankommer Hamburg ca. 20-25 timer senere.

Bærekraftig verdiskaping, arbeidsplasser og desentralisert bosetting

Kombinasjonen av økte eksport-volumer og raskere transport til markedene vil gi store ekstra tilskudd til landets verdiskaping og eksport. Men Tromsbanen vil også yte andre direkte og indirekte bidrag til det grønne skiftet og vårt framtidige bærekraftige samfunn med bosetting over hele landet.  

De direkte effektene er lett dokumenterbare både forsknings- og erfaringsmessig. Planleggings- og utbyggings-fasene vil gi et stort antall nye arbeidsplasser, hvorav en del   blir varige. Og all historie fra hele verden viser hvordan jernbane-knutepunkter har blitt til lokale, små eller større forretnings- og industrisentra.

De indirekte næringslivs- og bosettingseffektene av Tromsbanen er kanskje ikke like åpenbare. Men de er minst like viktige. Noen eksempler: For øyeblikket utkjempes en kamp for at fisk skal leveres til de lokale mottakene langs kysten. Den kampen må vinnes for at fiskerinæring, bosetting og regional utvikling skal skje innenfor bærekraftige rammer. Tromsbanens raske levering av ferske produkter til markedene kan her ha en avgjørende innflytelse. Kvitfisk, og ferske produkter utviklet fra slike råstoffer, vil gi helt andre kvaliteter og priser enn frossen vare. Tromsbane-tilbudet vil framtvinge levering til landbaserte anlegg, med stor verdiøkning, samt behov for lokal arbeidskraft og bosetting som resultat. Det samme resonnementet kan gjøres gjeldende for laks og ørret: Nyslaktet fisk kan gjøres til gjenstand for produktutvikling i tillegg til filet- og rundfisk-eksport.     

Videre er det klart at Norge må bevege seg raskt til en oppdrettsindustri som baseres på reelt ”havbruk” og ikke på det nåværende ”fjord-misbruk”. En fem-gangers økning i produksjons- og eksport-volum kan ikke nås uten denne omstillingen. Oppdrettsanleggene må på land/til havs av grunner vi ikke kan gå detaljert inn på her. Utvikling og produksjon av hav-anlegg vil kreve et stort antall arbeidstakere med kompetanse og erfaring tilknyttet ingeniør-kunst utøvet under krevende betingelser i åpen sjø. Energibehovene til disse anleggene kommer til å bli ivaretatt av havvind-parker. Også på dette feltet blir det snakk om utvikling og produksjon som må baseres på overføring av kompetanse og kunnskap fra petroleums-rettet virksomhet til nye næringer. Med den storartede relevante kompetanse vårt land besitter, vil både havmerd- og havvind-utvikling gi et stort antall arbeidsplasser for små og store bosettinger i kyst-Norge. Men dette forutsetter jernbane som hurtig og billig kan frakte store volumer fersk vare til markedene på en måte som er etisk forsvarlig, miljø- og klima-vennlig og bærekraftig over tid.

Ved at Norge nå, endelig, begynner å bygge nye jernbanestrekninger åpner det seg også andre nye muligheter for grønn næringsutvikling. Håkon Haugli, adm. direktør i Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologi-bedrifter) skrev i 2016 (E24, 25. Januar) en spenstig artikkel om større satsing på en ny eksportnæring innenfor det han kaller ”grønn jernbaneteknologi”:  «Norge planlegger jernbaneinvesteringer på opptil 350 milliarder kroner uten samtidig å utvikle nasjonale teknologi- og kompetansemiljøer. Det tilsvarer bygging av minst ti oljeplattformer.” Og videre: ” Myndighetene har vist overraskende lite interesse for at tusenvis av potensielle teknologi- og kunnskapsbaserte arbeidsplasser «eksporteres» til utlandet. Det skjer samtidig med at fall i oljepris og økt arbeidsledighet i oljesektoren gir tilgjengelig kompetanse og store muligheter for teknologioverføring til andre næringer. 

Klimautfordringen har skapt et massivt globalt ønske om satsing på jernbane. Når vi står foran milliardinvesteringer på dette området må vårt ene hovedmål være et topp moderne jernbanesystem. Det andre målet må være et kunnskapsbasert næringsliv som gjør togsystemer så grønne, bærekraftige og fremtidsrettede at norsk kunnskap og teknologi blir attraktiv for internasjonal eksport.”

Vi går nå ut fra at Håkon Haugli, selv om han er tidligere stortingsrepresentant for AP, stemmer på sine meningsfeller i MDG denne gang!

Verdens beste  forretning?

Økonomien i Tromsbane-prosjektet kan illustreres ved slagordet ”3 x 40”:

  • 40 milliarder kroner til bygging. Engangsinvestering, fordelt over 8-10 budsjettår.
  • 40 milliarder i eksportinntekter på gods, hvert år, stigende til minimum 200 milliarder i løpet av de neste par tiårene.
  • 40 millioner årlig til utredning, totalt 8o millioner i løpet av en to-års utredningsperiode.

Vi skal underbygge disse anslagene med dokumentasjon og ekstrapoleringer som vi vil komme tilbake med i en senere artikkel.

”Alt henger sammen med alt”, og i Norges land henger ingenting bedre sammen med alt enn Tromsbanen! Den lovede utredningen må fullføres i løpet av NTP`s første 4-årige rulleringsperiode. Deretter må byggingen igangsettes slik at første avgang fra Tromsø vil finne sted en gang mellom 2030 og 2032. Deretter må banen raskt forlenges nordover til Alta og sørover til Fauske, og nåværende Nordlandsbane må av-dieselfiseres, slik at man rundt 2040 har en sammenhengende samfunnsgagnlig, bærekraftig og miljøvennlig stambane fra Trondheim til Alta!

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer