Er det et veldig vanskelig prinsipielt spørsmål å si et klart og tydelig nei til førskolelærere med niqab eller burka? For Tromsø Ap er det tilsynelatende tilfellet.

Er det et veldig vanskelig prinsipielt spørsmål å si et klart og tydelig nei til maskerte førskolelærere i Tromsø? Rettere sagt, er det greit med ansatte med niqab eller burka i småbarnsavdelingen?

For de fleste her i landet tror jeg svaret er nei. For Tromsø Arbeiderparti er det imidlertid ikke like enkelt. Scenen i dagens formannskapsmøte illustrere med all tydelighet partiets problemer i forhold til saker som opptar velgerne. Integreringspolitikk er en slik sak.

 På bordet til formannskapet lå det et framlegg fra administrasjonen om å gå inn for å gjøre både private og offentlige barnehager og skoler i kommunal regi til soner der det ikke er tillatt å bære ansiktsdekkende plagg som niqab eller burka. Tidligere har en enstemmig utdannings og oppvekstkomité, med en leder fra Rødt (!) gitt sin tilslutning til forslaget.

Men da saken kom opp i formannskapet, feiga Ap ut. Til tross for at det er formannskapet som har vedtakskompetanse i saken, foreslo partiet å la være og behandle den, og oversende den til kommunestyret i stedet. Begrunnelsen fra ordføreren var at saken var av særlig prinsipiell karakter. Hva som var det prinsipielt betenkelige, ble det ikke sagt ett ord om. Men det kan neppe ha vært vettskremte ettåringer med maskerte bleieskiftere foran seg.

Berøringsangsten overfor saker som har med innvandring og integrering å gjøre, har sendt flere sosialdemokratiske partier i Europa i rein utforbakke når det gjelder oppslutning. Vi ser det i Nederland, Sverige, Finland, Storbritannia, Spania og Danmark. Det norske Arbeiderpartiet er ikke noe unntak, selv om det ikke har falt like langt ned som sitt nederlandske søsterparti, som foreløpig har endt på 6 prosent.

Men om Ap fortsetter sin vage og feige tilnærming i innvandringspolitikken, blir partiet innhentet av skjebnen. Man kimser ikke av det som er viktig for folk, det straffer seg.

Dagens innstilling til formannskapet var gjort utelukkende på pedagogisk grunnlag. Det er presisert fra administrasjonens side at verken religion, likestilling eller menneskerettslige spørsmål er vurdert. Begrunnelsen for å forby ansiktsdekkende plagg er at det vil svekke kommunikasjon og samspill i undervisningssammenheng, og dermed også læringsmiljøet.

Omtrent 70 prosent av kommunikasjonen mellom barn og voksne er av ikke-verbal art. Ansiktsuttrykk og mimikk er viktig, spesielt for små barn som ikke har fullt utviklet språk. Men gjensidig kommunikasjon er avgjørende også for flyktninger og asylsøkere som skal lære seg det norske språket. Ergo gjelder forbudet også i introduksjonsprogrammet og språkopplæringen for nyankomne til landet. Og det er nok her Ap får sin prinsipiell angst.

 Det er Kunnskaps- og Utdanningsdepartementet som har bedt kommunene vurdere et forbud, og sendt saken ut på høring.

Hvis vi mener noe med alt snakket om integrering, takker vi ikke ja til arvegods fra ayatollaer, mullaer og imamer. For det er det disse plaggene er. Hvor kommer skikken fra? Jo, fra verdens verste regimer hva likestilling angår, ifølge FN. Det er Saudi Arabia, Jemen, Iran og Afghanistan, for å nevne noen.

Ansiktsdekkende plagg er problematisk av flere årsaker, som likestilling, sikkerhet og integrering. For å ta det siste først, dette er markering av religiøs ekstremisme. Niqab og burka skaper avstand, og det er da også meningen. Akkurat det burde jo bekymre alle som er opptatt av at vi ikke må snakke om «oss og dem». Å godta ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng, og andre sammenhenger, er det motsatte av integrering. Det er innføring av ekstrem kvinneundertrykking.

I et demokratisk samfunn viser vi ansikt. Demokratiske samfunn har ansikt. Det bør de som kommer hit få beskjed om. Det er et sikkerhetsaspekt her også. I et Europa som har opplevd en rekke terrorangrep de siste årene, er vi blitt mer forsiktige og redde. Tildekkede mennesker gjør ikke situasjonen bedre. Vi vil vite hvem vi har med å gjøre. Det vet vi ikke når folk opptrer maskert.

Forslaget fra Kunnskapsdepartementet gjelder i første rekke våre barn, fra ettåringene i barnehagene til mindreårige ungdomsskoleelever. Den oppvoksende slekt med andre ord, og de verdier vi ønsker at de skal ta med seg videre i livet. Det er ufattelig at ikke Tromsø Ap ser dette.

 Å si nei til ansiktsdekkende plagg i barnehager og skoler vil være et meget sterkt signal til muslimske kvinner som tvinges inn i disse kvinneundertrykkende habittene. Kvinner som kjemper og strever for likestilling på en måte vi knapt er i stand til å forestille oss. Dette er kvinnesolidaritet i praksis, og det er slett ikke første gang at det må vedtak i Stortinget til, for å fremme likestilling her i landet.

For det er Stortinget som til syvende og sist skal ta avgjørelsen i denne saken, ikke Tromsø Ap, takk og lov. Det står ikke til troende at det var prinsippene som avgjorde i formannskapet i dag. Snarere var det nok berøringsangsten. Den samme mekanismen som førte til «nederlandske tilstander», og en oppslutning på 6 prosent.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
47