Tromsø-forakten er en sikker vinnerkupong i nord.

De såkalt demografiske framskrivningene fra Statistisk Sentralbyrå forteller mye om veien videre for landsdelen vår. I 2040 kan det til sammen være 579.000 nordlendinger bosatt i Nordland, Troms og Finnmark.

Tallene viser blant annet dette: 1) Mens Nord-Norges andel av landets samlede befolkning ifølge SSB kommer til å synke, kommer flere nordlendinger, som ledd i en global trend, til å bo byer. 2) Befolkningen kommer i sum til å bli eldre og 3) Nordland vil fremover få en svakere befolkningsutvikling enn den nye regionen som Stortinget har bestemt skal bestå av Troms og Finnmark, som om drøye 20 år vil ha 5000 flere innbyggere enn Nordland.

Tromsø vil alene ha over 93.000 innbyggere i 2040, ifølge SSBs prognoser. Det vil si at andelen av Nord-Norges befolkning som bor i Tromsø øker ytterligere, til hele 16 %.

Dette er naturligvis prognoser, og ingen fasit. Men sannsynnligheten for at det blir slik, er stor. I såfall vil det ikke mangle på sterke stemmer - nord og sør i landsdelen - som nærmest anser det som en eksistensiell trussel at Nord-Norge huser en by som spurter mot 100.000 innbyggere.

Tromsø-forakten er en sikker vinnerkupong i nord, den leveres ofte inn for å betjene sin egen lokale heiagjeng. Noen steder handler det i tillegg om å vedlikeholde en snodig fortelling om Tromsø som et sted som ligger «avsides til» i Nord-Norge. Det er bare noen dager siden en redaktør i en Nordlands-avis hånet Tromsø som en «blindvei på en øy».

En slik bisarr karakteristikk har selvsagt ingen rot i virkeligheten. Tromsø er langt i fra noen blindvei, men tvert i mot selve transportnavet i Nord-Norge. Tromsø lufthavn fungerer som hub for store deler av transporten internt og ikke minst eksternt til landsdelen. Lufthavnen bindes sammen med store havnefasiliteter som bidrar til at Tromsø har Norges høyeste landingsverdi av fisk.

Havnen og flyplassen knyttes gjennom E8 til det nasjonale vegnettet E6, og det bidrar til at Tromsø utvilsomt er navet for handel og varetransport i landsdelen. Tromsø er på ingen måte noen blindvei, men en nordnorsk hovedvei stadig flere ønsker å flytte til, mens det øvrige Nord-Norge beklageligvis består av svært mange steder folk ønsker å flytte fra.

I løpet av de neste 23 årene kan Tromsø, dersom SSB får rett, ha vokst med et helt Narvik. Og med tanke på disse demografiske endringene, trenger vi samfunnsplanlegging og en nasjonal politikk som ikke motarbeider urbanisering, men tvert imot speiler endringene i fremtidens Nord-Norge.

Det burde være en selvfølge at politikken i større grad uformes slik at den tar hensyn til hvor veksten skjer, hvor mennesker ønsker å bo og arbeide. Det gjelder økonomiske ressurser til både utdanning og forskning, men ikke minst til samferdsel, transport og helse.

Framtidens Norge byr på omstilling, blant annet får staten mindre penger til fordeling. Da trengs det tydelige prioriteringer, nasjonalt og regionalt. Trenger vi da flere veier, tunneler og bruer til nordnorske samfunn uten et fungerende næringsliv, og et folketall som stuper?  

Eller bør vi i større grad gjødsle det vi har som nå fungerer aller best  - for eksempel Tromsø?

Det er ikke risikofritt å fremme slike synspunkter i nordnorsk samfunnsdebatt. Ofte kan det helt opplagte oppfattes som en provokasjon. For eksempel at fordi vi kun utgjør ni prosent av Norges befolkning, er det avgjørende for landsdelen som fellesskap å avvise alle angrep på de sterkeste fagmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge, de to store kunnskaps-juvelene våre.

Det er ingen tvil om at et Nord-Norge uten et Tromsø med et tydelig nasjonalt oppdrag, er et svakere Nord-Norge. Så vil noen si at et Tromsø som kun tenker på seg selv, aldri kan være svaret. Det er helt riktig. Men løsningen kan heller ikke være å late som om den største muskelen vår er et slags virus som herjer i resten av den nordnorske kroppen.

Hva vil egentlig Nord-Norge med Tromsø? Det er jo åpenbart i landsdelens egen interesse å bidra til å styrke Tromsøs nasjonale posisjon ytterligere. Men i den pågående valgkampen er det lite snakk om dette kjernespørsmålet for nordnorsk framtid. Trolig er det for ubehagelig å slippe ut elefanten i rommet. Jeg har ennå til gode å møte den lokale stortingskandidaten fra Nordland eller Finnmark som tar sjansen på å snakke storbyen Tromsø opp og frem, og kanskje seg selv ut av Stortinget. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
167

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
10