Over to århundrers byutvikling har gitt oss verdens nest største by i det høye nord, det bor flere i Tromsø enn i Canada nord for polarsirkelen! Byen er langt fremme med flere gode forskningsmiljøer og huser store konferanser, den er et møtepunkt i nord. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Tromsø, gjør klar for fremtiden!

Det moderne Nord-Norge er utenkelig uten den kompetansen og de tilbud som Tromsø har levert og besitter. Nå venter nye utfordringer og muligheter for landsdelen, det forventes at byen følger opp. Det får betydning for hvordan vi prioriterer og rigger byen for fremtiden.

Nå må byen fylle de lederrollene den uansett vil få i en eller annen ny regionstruktur.

I diskusjonen om regionreform har det blitt tydelig at det uttrykkes en skepsis til Tromsø fra flere andre steder i landsdelen. Byen omtales nærmest som en trussel på grunn av sin størrelse, innhold, attraktivitet og evne til å tiltrekke seg offentlige nyetableringer. Endog påstander om en pågående 'Tromsø-lobby' og et offensivt 'Tromsø-miljø' har versert i andre byers avisspalter.  Jeg hadde nær sagt: hadde det vært så vel. I flere tiår har jo byen vært preget av at flere miljøer har hatt sterke og motstridende meninger, det har forsinket viktige prosjekter og for ofte ført til null-løsninger fremfor realisering av gode tiltak. Det kan også gi et inntrykk av en by uten retning. Men Tromsø har retning og Tromsø gir mening. Det gjelder ikke minst byens betydning som partner for andre viktige aktører i landsdelen. 

Men la oss være ærlige; det moderne Nord-Norge er utenkelig uten den kompetansen og de tilbud som Tromsø besitter. I over to hundre år har byen vært en møteplass og et handels- service og kompetansepunkt i nord. I snart femti år har byen levert høyt utdannet personell til landsdelen. Byen er en arena for formidling, kultur og politikk. Og potensialet er stort. Norge og verden rundt forventer mer av oss og landsdelen. Tromsø vil få økt betydning i verdiskapning, kommunikasjon, forskning og utdanning. Byen har fått en ny betydning ut over seg selv og sitt omland, selv ut over landets grenser som arktisk hovedstad. Og byen må fortsette å levere til lokalsamfunnene i nord.

Over to århundrers byutvikling har gitt oss verdens nest største by i det høye nord, det bor flere i Tromsø enn i Canada nord for polarsirkelen! Byen er langt fremme med flere gode forskningsmiljøer og huser store konferanser, den er et møtepunkt i nord. Den er også en arena for å formidle inntrykk og kunnskap om forholdene i nord til tusener av tilreisende som vil oppleve arktisk magi, kulde og kontrasten mellom villmark og en ordentlig by. Tromsø er langt på vei godt i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Men mye må stadig forbedres. Nå må byen fylle de lederrollene den uansett vil få i en eller annen ny regionstruktur. Kompetansemiljøene må være relevante og det må satses mer på innovasjon og verdiskapning, det mye av dette kan og skal skje i vekselvirkning med distriktene. Smart byutvikling må fremme gode liv for innbyggerne uansett alder og bakgrunn. Byen være vertsrollen bevisst og se ut som en arktisk hovedstad. Og den unike kombinasjonen mellom by og natur tett på må kultiveres ytterligere.  

Mye av utviklingen må også skje i et samspill mellom Tromsø og distriktene og de andre byene i nord. Der er både ressurser og kompetanse, men alt for ofte små og sårbare miljø som kan bli styrket gjennom mer samarbeid i nord. Tromsøs  betydning er større enn noensinne som sentrum i UNN-systemet og UiT Norges Arktiske Universitet som med fire campi forøvrig er Norges tredje største. Tromsø har som eneste by i nord nådd en størrelse der man kan slippe den nordnorske opplevelsen av ofte å være marginalt liten og utsatt, men spille en rolle som regional motor for utvikling. Selvsikker, ja, men også raus. Nettopp mer raushet forventes av byen og det vil bli tatt meget godt i mot. 

Jeg ser mye kjærlighet til Tromsø i det engasjementet som mange legger for dagen om byens utvikling. Noen vil helst ha byen slik den er eller var. Det bringer oss ofte ikke fremover. Denne byen ER jo derimot historien om fremgang og utvikling, nyskapning og realisering av det umulige; universitet, sykehus, flyplass og kulturtilbud ble ofte til i motvind fra sør og gjennom sterk tro og tydelige visjoner. Uten at vi mister oss selv eller byens sterke karakter. Det er den arven vi tar med når byen skal utvikles videre med dagens og fremtidens forventninger. Derfor må man holde visjonene høyt; om bybane, blå biorevolusjon, urban byvekst, grønne lunger og jernbane, bedre skoler og helse- og omsorgstilbud. Dette fascinerer og engasjerer innbyggerne og bygger opp om kjærligheten til det som virkelig er mulighetenes by.

Derfor er det også et stort privilegium å være folkevalgt i denne underlige byen, akkurat nå. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse