Til tross for at det har vært gjennomført utbyggingsprosjekter i regi av Tromsø Havn som vel summerer til bortimot 2 milliarder kroner i løpet av Halvar Pettersens rundt 20 år som havnedirektør, kan jeg i farten ikke erindre at der har vært meldt om overskridelser på et eneste prosjekt. Men nå trenger foretaket en person med litt andre egenskaper, fremfor alt en kremmertype som kan skaffe de inntektene som vil kreves for å betjene milliardgjelden. Dette nevnes knapt i stillingsannonsen som en etterspurt kvalifikasjon, skriver Gunnar Thraning. Illustrasjon: Tromsø Havn

Tromsø Havn i spill

Styrets tilnærming til rekrutteringsprosessen kan tyde på at det ikke har forståelse for hva som faktisk kreves for å utføre direktørjobben i Tromsø Havn på en tilstrekkelig god måte.

I et leserinnlegg i Nordlys i juni 2016 ga jeg uttrykk for at jeg mente at Tromsø Havn KF med sin dristige satsing ikke hadde et styre som innehadde den nødvendige kompetansen.  Min skepsis var fundert på at utviklingen i selskapet i alt for stor grad var basert på at havnedirektør Halvar Pettersen til enhver tid gjorde de riktige vurderingene og på hans evne til å se nye inntjeningsmuligheter for selskapet. 

Jeg skrev den gang at spesielt to forhold krevde et mer profesjonelt styre.  Det ene var at de mange tunge investeringene i selskapet fordrer et fremoverlent styre som er i stand til å gi administrasjonen drahjelp i arbeidet med å sikre en kontantstrøm som er tilstrekkelig til å sikre en positiv bunnlinje.

Det har vært gjort noen endringer i styresammensetningen siden den gang, uten at det har bidratt til å rokke ved min oppfatning om at selskapet ikke har det riktige styrekollegiet.   Snart to år etter må vi bare konstatere at selskapet stadig langt på vei har et traust såkalt «tantestyre», rekruttert innenfor en engere krets og dominert av nåværende og tidligere politikere.

I etterkant av mitt avisinnlegg for snart to år siden svarte styreleder Jarle Heitmann (Ap) følgende da «Kommunal rapport» (nettartikkel 8. juli 2016) stilte spørsmålet om hvorvidt styret har den kompetansen det trenger til å lose havneselskapet gjennom en tid med store investeringer og høy gjeld:

«Jeg mener vi har det. Vi har kompetanse på politisk styring. Er vi i stand til å styre Tromsø kommune, så er vi i stand til å styre Tromsø havn». 

Heitmanns tilnærming overrasker meg ikke.  Det er dette som har vært den gjengse oppfatning blant bystyrets medlemmer i mange år, uavhengig av hvilket parti de har representert.    

Styret i Tromsø Havn består ifølge foretakets hjemmeside av Jarle Heitmann (styrets leder), Anne-Linn Lernes (nestleder), Tor Arne Morskogen, Synnøve Søndergaard, May-Britt Ellingsen, Ketil Arnesen og Erling Bangsund.

Noe av det jeg fryktet og advarte mot i min meningsytring for snart to år siden, ser vi nå faktisk skje i praksis. 

Jeg pekte blant annet på at styret måtte ha fokus på hvordan inntektene skulle erstattes dersom Tromsø Havn ble tvunget til å legge om praksisen for prising av havnetjenester til Hurtigruten. Temmelig nøyaktig 18 måneder senere opplevde vi at styret ga etter for press fra Hurtigruten (og ordføreren) og overprøvde havnedirektørens vurderinger da det valgte å imøtekomme Hurtigrutens ønske om rabattert havneavgift.  Dette ble gjort uten at styret sa noe om hvordan prisavslaget skulle hentes inn.  Antagelig har ikke styret noen formening om det.

Jeg uttrykte også i 2016 at det var viktig å ha et styre som var i stand til å rekruttere riktig havnedirektør etter Halvar Pettersen, siden han var i ferd med å nærme seg aldersgrensen.

Stillingen som havnedirektør er nå lyst ledig etter at Halvar Pettersen tidlig i januar kunngjorde at han vil fratre sin stilling i løpet av 2018. 

Innholdet i annonseteksten og måten man har lagt opp rekrutteringsprosessen på bekrefter mitt syn på styrets utilstrekkelighet. I annonseteksten fremheves det at den nye havnedirektøren må være «utviklingsorientert, ha gjennomføringskraft og være en relasjonsbygger». De to første stikkordene (utviklingsorientert og gjennomføringskraft) tyder på at styret ikke forstår at det man nå trenger ikke er en ny Halvar Pettersen, rett og slett fordi Tromsø Havns store utbyggingsprosjekter langt på vei allerede er fullført.  Nå trenger man en person med litt andre egenskaper, fremfor alt en kremmertype som har de egenskapene som trengs for å skaffe virksomheten de inntektene som vil kreves for at selskapet skal klare å betjene milliardgjelden.  Dette nevnes knapt i annonsen som en etterspurt kvalifikasjon.  Selvfølgelig er det også mange andre felt hun må beherske, men det å skaffe inntekter blir en så sentral oppgave for den nye havnedirektøren at det ikke bør underkommuniseres.

Finnes den personen i Tromsø som kan påta seg rollen som skal sikre at Tromsø Havn ikke blir en ny økonomisk utfordring for Tromsø kommune?  Kanskje, men jeg har vanskeligheter med å se hvem det skulle være.

Styrets tilnærming til rekrutteringsprosessen kan tyde på at det ikke har forståelse for hva som faktisk kreves for å utføre direktørjobben i Tromsø Havn på en tilstrekkelig god måte.  Når Tromsø Havn velger å benytte et lokalt rekrutteringsbyrå når ny direktør skal hentes inn, tror jeg faktisk at interessante kandidater fra resten av landet vil la være å melde sin interesse fordi man ikke vil ønske å forholde seg til Adecco i Tromsø. Når man ser på sammensetningen av styret, kan man for så vidt ikke forvente at slike tanker skal streife medlemmene.

Et mer riktig sammensatt styre ville også hatt et bredere kontaktnett som det kunne spilt på ved anledninger som dette og som kunne hjulpet til med å finne frem til attraktive søkere.  Mitt poeng kan illustreres ved å fremheve at tidligere konsernsjef i Aker, Inge K. Hansen er styreleder i Troms Kraft, mens Jarle Heitmann altså er styreleder i Tromsø Havn. Hvorfor har Tromsø kommune så ulik tilnærming til vurdering av kompetansebehovet i de to selskapene?

Når jeg synes at det er viktig at Tromsø Havn har det riktige styret, har det sammenheng med at jeg er opptatt av Tromsø kommunes økonomi.  Under Halvar Pettersen har foretaket levert.  Til tross for at det har vært gjennomført utbyggingsprosjekter i regi av Tromsø Havn som vel summerer til bortimot 2 milliarder kroner i løpet av Pettersens rundt 20 år som havnedirektør, kan jeg i farten ikke erindre at der har vært meldt om overskridelser på et eneste prosjekt.  Bydde virkelig byggingen av kaiene med avfallsdeponier i Tromsø sentrum og den nye havneterminalen på færre tekniske utfordringer enn den pågående byggingen av badeanlegget på Templarheimen?

Etter at Jarle Heitmann uttalte at «er vi i stand til å styre Tromsø kommune, så er vi i stand til å styre Tromsø havn» har Arbeiderpartiet, Rødt og SV økt eiendomsskatten i Tromsø og et knapt flertall i kommunestyret har mot Høyres, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis stemmer vedtatt å inngå forhandlinger med staten om bymiljøavtale som forutsetter innføring av bompenger.  I tillegg ble det i forrige uke kjent at Tromsø kommune styrer mot en budsjettoverskridelse på kr 134 mill. i 2018.  En ytterligere økning av eiendomsskatten for oss som eier vår egen bolig er ikke usannsynlig.

Noen vil kanskje spørre seg hvorfor jeg bryr meg, jeg som bor oppe i Storskogen, sentralt på Tromsøya.  Jeg som uansett ikke vil måtte betale bompenger når jeg skal til sentrum siden jeg likevel spaserer til byen.  Jeg som kan fortsette å drikke min doble espresso på Risø, Helmersen eller «Bønna», uavhengig av nivået på eiendomsskatten.  For hvis det blir økning i eiendomsskatten kan jeg jo bare øke leia på hybelen jeg leier ut..

Når jeg er opptatt av kommuneøkonomien, er det fordi jeg vil at Tromsø skal være en by for alle.  At han eller hun som er på jobb kl. 07.30 på morgenen for å brygge meg kaffe, og som bor alene, også skal ha råd til å leie seg en bolig her og ha noen kroner igjen å leve for etter at husleia er betalt.

Hvorfor kan ikke dere politikere, i stedet for å drive med ting dere ikke er gode på, konsentrere dere om kjernevirksomheten til kommunen, de oppgavene vi har valgt dere til å ta dere av? For eksempel engasjere dere mer for å få pleie- og omsorgssektoren til å fungere innenfor akseptable økonomiske rammer?  Og få til en avtale med Troms fylkeskommune slik at mine unge baristavenner som står på hele dagen også for dere i byens kaffebarer kan få mulighet til å ta rute 100 fra den nye havneterminalen når de skal besøke foreldrene i Narvik? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse