Også de sikkerhetsmessige utfordringene som den norske handelsflåten møter i fjerne himmelstrøk bør inngå i mandatet for et slikt senter.

Men først et blikk på nyhetsbildet:

Somaliske pirater seiler igjen

I løpet av mars og april har somaliske pirater på ny kapret flere fartøy, herunder den Komorene-flaggede oljetankeren Aris 13. Denne gangen har imidlertid somaliske sikkerhetsstyrker lyktes med å befri skip og mannskap, tidvis først etter forhandlinger med piratene. Dette viser likevel at denne faren mot skipsfarten utenfor Somalia ikke er over.

Nå har det da heller ikke manglet på advarsler. Man har vært klar over at de kriminelle nettverkene som står bak pirateri o.l. lever i beste velgående. Nå venter de bare på at den internasjonale sjømilitære tilstedeværelsen blir ytterligere nedskalert, og at handelsskipene reduserer sine egne sikkerhetstiltak, herunder bruken av væpnede vakter.

Så lenge Somalia ikke kan fremvise en velfungerende statsmyndighet og forutsigbare vilkår for næringslivet, vil pirateri fortsatt fremstå som en attraktiv næringsvei for mange. Så især for bakmennene som har tjent mye og risikert lite. Antageligvis betinger en varig løsning på dette problemet at nettopp disse bakmennene straffeforfølges.

Noe av bakgrunnen for denne siste bølgen med angrep er likevel fremmede fartøys tiltakende fiskeri i somaliske farvann. Dette har provosert mange somaliere kraftig, siden flere av fartøyene fisker uten tillatelse fra somaliske myndigheter. Dette er en situasjon som både somaliske myndigheter og verdenssamfunnet må ta på alvor.

Hav i utenriks- og utviklingspolitikk

I stortingsmeldingen «Hav i utenriks- og utviklingspolitikken» fastslår regjeringen på s. 46 at den vil «arbeide med langsiktige tiltak for å bidra til å hindre at pirater fra Somalia kan gjenoppta sine angrep på skipsfarten i Adenbukta og Det vestlige indiske hav, og støtte land i Vest-Afrika slik at regionen selv skal evne å hindre piratvirksomhet». På samme sted nevnes det at regjeringen i tillegg vil «etablere et samarbeid med berørte sjøfartsnasjoner i den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN om maritim sikkerhet for å fremme sikker og fri sjøtrafikk gjennom farvann av strategisk økonomisk betydning i Malakkastredet og tilliggende havområder i Sørøst-Asia». Dette er nyttige tiltak, men siden de er nokså vagt formulert gjenstår det å se hvordan den faktiske gjennomføringen blir.

Meldingen er også tydelig på at ulovlig, urapportert og uregulert fiske, såkalt UUU-fiske, samt fiskerikriminalitet er et betydelig problem flere steder. Et nærliggende tiltak her kan være ytterligere norske bidrag til oppbyggingen av somalisk fiskeriforvaltning, herunder fiskerioppsyn.

Det er altså mye arbeid som gjenstår før pirateriproblemet reduseres til et nivå som ikke skaper store utfordringer for skipsfarten. Stortingsmeldingen erkjenner imidlertid at pirateri ikke er den eneste sikkerhetsutfordringen til havs som det internasjonale samfunnet står overfor. Andre problem er nevnes er miljøkriminalitet, menneskesmugling, samt annen smugling som våpen og narkotika.

Av stor betydning for Norge

Så hvorfor har dette betydning for Norge? Fordi vi i mange henseende er alt annet enn en liten stat i begivenhetenes periferi. Vi er verdens tiende største skipsfartsnasjon målt i tonnasje og verdens sjette største målt i verdi. Dette taler for en betydelig norsk innsats i relevante internasjonale fora, men også bilateralt i forhold til stater som har betydelige problem med pirateri o.l. i sine farvann. Et betydelig engasjement er vel også å forvente i forhold til de øvrige sikkerhetsutfordringene til havs.

Kompetansesenter i Tromsø på hav- og nordområdespørsmål

I den nevnte stortingsmeldingen finner regjeringen at det er et potensiale for økt samordning og profilering av kompetansemiljøene i nord innen hav- og nordområdespørsmål. På s. 20 fremgår det at regjeringen «i samarbeid med akademia, forvaltning og næringsliv [vil] vurdere hvordan dette potensialet kan utløses på best mulig måte, herunder en eventuell opprettelse av et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Denne samordningen og profileringen må bygge videre på eksisterende pilarer og strukturer for nordområdespørsmål, der temaet hav har fått økende betydning. I tillegg til økt samordning og profilering kan et kompetansesenter bidra til å skape debatt og belyse nasjonale og globale utviklingstrekk som påvirker norske interesser og handlingsrom som hav- og kystnasjon.» Også de sikkerhetsmessige utfordringene som den norske handelsflåten møter i fjerne himmelstrøk bør inngå i mandatet for et slikt senter.

UiT – Norges arktiske universitet

Et slikt kompetansesenter vil naturlignok være av tverrfaglig natur, og det er nærliggende at det har betydelige kontaktpunkter med fagmiljøene for hav og arktiske spørsmål ved UiT. Da slike spørsmål ofte har rettslige dimensjoner, bør forholdene ligge godt til rette for et fruktbart samarbeid mellom det mulige nye senteret og K. G. Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultet. Det er vel grunn til å tro at rektoratet allerede sonderer mulighetene for slikt samarbeid mellom forskjellige fagmiljø ved UiT og senteret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nord-Norge kan få visumfrihet med Russland. Muligheten er der. Politisk vilje må til. Det som trengs er å være konkret og målrettet. Og litt tålmodig.

0
48

Blir tillitsvalgte fratatt medbestemmelse på arbeidstid ved behandling av stortingssak?

0
64