Tromsø kommune må ta inn over seg at situasjonen per i dag er så alvorlig at elever risikerer å vente hele skoleår på å få oppfylt denne sentrale retten.

Årsaken er at kommunen ikke har kvalifiserte lærere med lærte ferdigheter i forhold til elevenes behov.  Kommunen sender i stedet elevene til PPT for sakkyndig utredning. 

Svikten må jo skyldes elevene som ikke kan tilpasse seg, ikke skolen, mener tydeligvis kommunens skoleledelse. Elevene tvinges slik til å bevise sitt læreproblem gjennom «sakkyndig vurdering». Opplæringsloven som er en rettighetslov reduseres slik til en rasjoneringslov for mange elever som slik  «lærings-mishandles» i tromsøskolene. 

Rasjoneringslov betyr at skoleretten bare kan innfris tilfeldig om faglige og økonomiske ressurser skulle kunne oppdrives i kommune. 
Denne nedvurderende skolepraksis er diskriminering! Og når verken kommunen eller PPT har tilstrekkelige sakkyndige blir skadene uopprettelige. Fylkesmannen skriver i sin siste tilsynssak mot kommunen at elever har ventet i over syv måneder på å få tilpasset opplæring, og krever at Tromsø kommue må gjøre rede for årsaksforholdene.

Tromsø kommune må ta inn over seg at situasjonen per i dag er så alvorlig at elever risikerer å vente hele skoleår på å få oppfylt denne sentrale retten. Dette kan få varige følger og konsekvenser for de aktuelle elevene. Slik har tilstanden i tromsøskolen vært de siste 20 årene. Påtale fikk kommunen både i 2010, 2012, 2013 og nå sist i 2017 i et saksforhold som skriver seg tilbake til 2015. 

For den som kjenner Tromsøs skoleledelses og prioritering på området spesialundervisning, er tilstanden ikke uventet. Elever blir stående utenfor skolefellesskapet og i spesialpedagogiske køer. Selv om det finnes mange enkelthistorier om vellykket spesialundervisning også i Tromsø, er den sentrale hovedstrøm at spesialundervisning på de premisser fylkesmannen her påtaler, fungerer som en kanal ut av skolen, og at den faglige utviklingen svekkes eller uteblir.

Fylkesmannen som tilsynsinstans har i alle år formanet kommunen om å etterkomme loven. Kommunen lover å sette i gang strakstiltak, men lovbruddene fortsetter uten at dette får straffbare konsekvenser. Slik blir også klageinstansen en medløper i lovbrudd. Bukk og havresekk kan vi kalle det. I alle fall, fylkesmannen som klageinstans i slike saker fungerer ikke. Lovbruddene får fortsette og fylkesmannens påtaler får rollen som pliktmessig rutine uten konsekvenser. Kommunen slipper hver gang unna loven ved å love å sette i gang med strakstiltak. 

Fylkesmannen understreker at det er et alvorlig lovbrudd som har vært kjent siden 2015 uten at kommunen har tatt affære. Fylkesmannen kan ikke akseptere at kommunen får lengre tid enn til skolestart skoleåret 2017/2018 med å rette lovbruddet. 

Vi klarer å lukke avviket sier leder for PPT i Tromsø, Rolf Øistein Barman-Jenssen. Vi er på god vei til å kvitte oss med ventelistene sier han ifølge Nordlys. Barman-Jenssen konfronteres her med et problem som stikker dypere enn til administrativt formalt nivå. Det må nok til sterkere lut til enn å få fart på saksbehandlingen i form av sakkyndige vurderinger. 

Det er ikke her problemet ligger. Det er helt andre kvaliteter i tromsøskolen som må endres. Det er en skolekulturell utfordring. Tromsøskolene starter om noen dager. Hvor langt kommunen er kommet i forberedelsene til nytt skoleår for elevene det gjelder er ukjent. Usikkerhet borger ikke for noen god skolestart. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88