BYRÅDET: I 2011 ble disse seks fra Høyre, Frp og Venstre gitt større makt enn noen andre hadde hatt i Tromsø kommune.

"Tromsø-parlamentarismens banesår var selvpåført".

Professor Frank Aarebrot, statsviter fra Bergen, kalte Tromsø-modellen for «en vits». Jeg kalte det en anomali. Velg det du liker best, Morskogen.

I Tor Arne Morskogens politiske credo er parlamentarisme en trosartikkel. Amen.

Jeg takker Tor Arne Morskogen for hans svar til mitt innlegg «Tromsøsparlamentarismens vekst og fall». Jeg jeg glad for at han fant det jeg skrev morsomt.

At jeg får en metode oppkalt etter meg, er selvsagt veldig, veldig smigrende. Så vidt jeg forstår er min metode basert på at jeg ikke argumenterer saklig, men kommer med karakteristikker og vurderinger uten fundament. Akk ja…

Jeg skal derfor i det følgende være så presis som overhode mulig: Først, jeg har ingenting imot parlamentarisme som sådan. Mitt anliggende er kun å påpeke at den varianten man praktiserte i Tromsø, var dømt til å feile.

Professor Frank Aarebrot, statsviter fra Bergen, kalte Tromsø-modellen for «en vits». Jeg kalte det en anomali. Velg det du liker best, Morskogen.

Hvem bærer ansvaret for det som skjedde? Mitt svar er at det er først og fremst forhenværende byrådsleder Hilmarsen, på den ene side, og tidligere ordfører Hjort på den andre.

Morskogen var Hilmarsens nærmeste rådgiver. Jeg beklager hvis han føler det ubekvemt å bli karakterisert som hans alter ego. Det var ikke ondt ment. Men jeg forstår at han ikke liker det. Greit nok.

Hilmarsen-byrådet fikk en historisk sjanse til å få parlamentarismen til å fungere i Tromsø. De kunne hente erfaringer fra f. eks. Oslo. At flertallet i kommunestyret var for å et innføre et parlamentarisk system, tilsier at alt lå godt til rette for en god start. Så kom avsporingen. 

Hvorfor skjedde det? Mitt svar er at systemet ikke blir bedre enn de som er i førersetet. Vi opplevde et nokså arrogant og ideologi-fiksert byråd. Politisk var det hele en katastrofe. For Høyre, selvsagt, men først og fremst for Tromsø-samfunnet.

Hva med unødvendige konflikter? Jeg opplevde for første gang i mitt politiske liv at en rådgiver – betalt av Tromsøs innbyggere - sjikanerte lederen av det største opposisjonspartiet ved å skrive i en kronikk at Kristin Røymo var «en gneldrebikkje».

Selv ble jeg beskrevet som en som hadde havnet i den «politiske rennestein». Noen dager etter stod byrådsleder Hilmarsen på kommunestyrets talestol og forsvarte den aktuelle rådgiver. Vi burde tåle det han skrev, sa han. Det var passende.

Han ville ikke beklage eller be om unnskyldning. Han sa med adresse til meg: «I Tromsø bruker vi sterke ord». Vel, med en sånn innstilling: Er det rart at alt gikk galt?

Morskogen forsvarer parlamentarismen med en nesten religiøs overbevisning, som en nyfrelst konvertitt, ikke som en statsviter iført skarpe analytiske verktøy. Han tror «systemet» eller «modellen» er mye bedre enn alle andre.

Da må jeg melde pass. Når det gjelder trosforestillinger, vil ikke argumenter hjelpe noe, verken fra eller til. I Tor Arne Morskogens politiske credo er parlamentarisme en trosartikkel. Amen.

På den annen side er det forståelig at Morskogen vil distansere seg fra den nokså amatørmessige  gjengen som styrte Tromsø i hele fire år. Jeg forstår godt at han har behov for å opplyse at han hoppet av i 2014. Men det jeg skrev var med referanse til de fatale første 100 dager. I den tiden var Morskogen med. Hele veien. Med full gass.

Hva angår min deltakelse i parlamentarismeutvalget, som jo var oppnevnt av kommunestyret, var mitt mandat først og fremst å sørge for at forskerne fikk jobbe i fred, uten utidige innblandinger fra politikerhold.

Morskogen ledet utvalget på en grei måte. Det er for øvrig ikke riktig at jeg var med «å utforme rapporten». Det sørget Markus Buch og hans kollegaer for. Jeg vil gjerne understreke dette.

For øvrig slutter jeg meg fullt ut til de betraktninger professor Kjell Arne Røvik har gitt uttrykk for her i Nordlys om Morskogens fremstilling. Røvik bruker andre ord og har en faglig tyngde jeg ikke har.

Men han og jeg sier egentlig det samme.  Tromsø-parlamentarismens banesår var selvpåført. Det fungerte ikke, og alle innså det. Det vil si: Alle, bortsett fra en enslig statsviter. 

Når det gjelder Morskogens forsøk på å insinuere at jeg forsøker å hjelpe mine venner i AP, tar han fullstendig feil. Ingen, heller ikke AP, kunne ta ansvar for et fullstendig havarert system.  

Tromsø-modellen som Morskogen forsøker å renvaske, sank i gjørme og gikk i oppløsning. Røymo hadde egentlig ingen andre valg enn å avvikle hele systemet. Anomalier fører ofte til kollaps. Alt tatt i betraktning, var det kanskje det beste som skjedde.

PS: Dette blir mitt siste bidrag i denne debatten. Jeg tror leserne er gått lei av det hele. Men jeg deltar gjerne i et seminar for spesialinteresserte. Jeg har masse godbiter å komme med, for eksempel om forholdet mellom ordfører og byråd. Bare send en invitasjon, jeg stiller gjerne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse