STYRTE TROMSØ 2011-2015: Parlamentarismen i Tromsø kollapset på grunn av Høyres byrådsleder Hilmarsen, byrådet og rådgiver-hoffet, mener artikkelforfatteren.

Tromsø-parlamentarismens vekst og fall

Parlamentarismens kollaps i Tromsø viser at Hilmarsen-byrådet ikke var i stand til å utnytte den betydelige politiske makten de fikk i 2011.

Teorier og systematiske bortforklaringer forklarer ikke det som skjedde i Tromsø. Det som skjedde var manglende politisk lederskap, manglende evne til å ta ansvar og manglende vilje til kompromisser.

Jeg leste med interesse innlegget som Tor Arne Morskogen har i Nordlys og Nordnorsk Debatt den 7. april. Videre har jeg fulgt litt med i den påfølgende debatten. En av de interessante betraktninger Morskogen kommer med, sikkert basert på statsvitenskapelig teori, er «at rådmannen er et menneske som alle andre», samt et noe filosofisk utsagn om at «Land og folk skaper behov for politikk». Men kronen på analysen er når han mener at debatten om styringsmodellen «er i krysset der politikk, teori, og praksis møtes»! Morskogen er glad i modeller. Han er en utpreget teoretiker og liker den slags.

For øvrig mener han at alt kunne ha vært mye bedre hvis de bare hadde fått en ny sjanse … Ellers var det selvsagt redaksjonen i Nordlys som helt alene klarte å senke den parlamentariske skuta, hvor den gode Morskogen tjenestegjorde de første avgjørende månedene. Alt gikk galt; på grunn av sjefsredaktør Anders Opdahls parlamentarismeaversjon, Oddvar Nygårds sure oppstøt og i det siste kommentator Skjalg Fjellheims antiparlamentariske fobier. Så vet vi det.

Nå skal vi unnskylde Morskogen, også han – en forhenværende politisk rådgiver - er et menneske. Det er klart at en arkitekt som ser livsverket sitt falle i grus, aldri vil innrømme egne feil. Det er Morskogens problem. Han ser ikke det som for alle andre er opplagt. Et parlamentarisk system bygd på inkompetensens grunn er ikke liv laga. Mer demokrati? Vel, kun noen få uker etter at byrådet var installert, begynte en systematisk demontering av et allerede svakt demokratisk styre. Sentralt i dette arbeidet stod Morskogen, som jo var byrådslederens alter ego. Jeg fant det som skjedde så graverende at jeg brukte noen timer på å skrive, og fikk publisert noen artikler hvor jeg pekte på det jeg så som store strukturelle svakheter i hele systemet. «Parlamentariske anomalier», kalte jeg det. Det var tendenser til maktkonsentrasjon, og man nøytraliserte de folkevalgte organer -  dopet dem rett og slett. Noen veteraner i Høyre og Frp så det samme, men ble ignorert. Morskogen og hans kumpaner triumferte over hele linja. Kommunestyret ble tilsidesatt, mens en smilende ordfører iførte seg kofta og sjarmerte alle. Jeg tror det var Gunnar Pedersen som betegnet seg selv som en «politisk evnukk»; han var rimelig fortvilet over teoretikerne som hadde overtatt gamle Tromsø Høyre. Valgresultatet ga ham rett.

Problemet med Tromsø-parlamentarismen var ikke systemet som sådan, men at den politiske inkompetansen blant dem som skulle få det hele til å fungere, var nærmest altomfattende. Det var Hilmarsen og rådgiver-hoffet som ødela det parlamentariske styret i Tromsø. Ikke bare det: de bidro til å trenere viktige samferdselsprosjekter og påførte Tromsø-samfunnet store tap. De tapte stort i valget, på alle fronter, men etterlot seg et minefelt der oppe ved Templarheimen. For da Folkebadet ble lansert, som et desperat trekk for å vinne valget, visste de fleste i Høyre og Frp at valget var tapt. Vi får håpe man klarer å minimalisere skadevirkningene av dette megalomane prosjektet.

Professor Rørvik har her i avisen kommet med en god analyse av Tor Arne Morskogens forsøk på å fraskrive seg ethvert ansvar for misæren. Jeg antar at professor Rørvik er noe fortvilet over Morskogens forsøk på å ikle seg statsvitenskapens akademiske farger.  «Han er en flink fyr», skriver han diplomatisk, men vi kan tolke professoren dit hen, at statsviter Morskogen egentlig burde ha fått stempel som immaturus, altså en ikke fullmoden fagmann.  Jeg kan for egen regning tilføye at Morskogen er en sympatisk fyr, som jeg liker godt. Men i faget «praktisk politikk» har han ikke bestått. Teorier og systematiske bortforklaringer forklarer ikke det som skjedde i Tromsø.  Det som skjedde var manglende politisk lederskap, manglende evne til å ta ansvar og manglende vilje til kompromisser.

Til slutt: Den nye kirkeverge Nils Opsahl forteller i et intervju at Tromsø kommune og Kirkelig fellesråd er blitt enige om driften av det nye krematoriet. Det nye byrådet vil få fremdrift i saken, mens Hilmarsen, Stein og co kun var opptatt av det «prinsipielle». Merk dere det: de ville gjerne bruke betydelig mer kommunale kroner enn nødvendig, fordi de mente at det var «prinsipielt» galt at kirken skulle drifte et krematorium! Det var også det «prinsipielle» som gjorde at de ville sette jobben til to kantineansatte i fare ved å privatisere kantinedriften. Å ri ideologiske kjepphester over hele linja, har kostet Tromsø kommune masse penger.

Hilmarsen-byrådet var ikke i stand til å utnytte den betydelige politiske makten de fikk i 2011. Det ble et totalt havari. Ikke på grunn av journalistene, og ikke fordi opposisjonen plaget dem noe særlig. Grunnen til kollapsen var at velgerne så hva som skjedde på rådhuset, og handlet deretter. Tromsø- velgerne er våkne, takk og pris for det. De fleste er dessuten nokså politisk orienterte uten å ha lest en eneste side pensum i statsvitenskap. De sendte Morskogen tilbake til campus Breivika for videre opplæring. Det var det beste som skjedde. Vi får håpe at han blir der en stund. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse