Tromsø tar bronseplassen av de store byene i landet når det gjelder befolkningsvekst (1,4 prosent), kun slått av Kristiansand (2,6 prosent) og Trondheim (1,5 prosent). Foto: Wikipedia, Svein-Magne Tunli - tunliweb.no

Tromsø trenger en plan

Tromsø må skape et konsept som også vinner entusiasme utenfor byens grenser, et konsept der hele regionen ser at de har alt å vinne på at Tromsø blir sterkere.

Tromsø fortsetter å vokse. I løpet av 2017 ble byen 1.016 tromsøværinger rikere, ifølge ferske beregninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 

Ved inngangen til det nye året er det offisielle folketallet 75.557. Tromsø har altså nådd en aldri så liten milepæl ved å runde 75.000 innbyggere.

Men desto mer gledelig: Den jevne veksten fortsetter, slik den har gjort i mange år. Og det er ingen grunn til at den vil stoppe, selv om en del varsellamper bør blinke også for den største motoren i Nord-Norge.

Ikke minst er det viktig at Tromsø jobber aktivt for å hindre fraflytting ut av Tromsø og landsdelen.  Utdanningsmuligheter og attraktive jobbmuligheter er trolig det viktigste virkemiddelet i denne kampen. Her spiller offentlige og private institusjoner, med 50-årsjubilanten Universitetet i spissen, en avgjørende rolle.

Tromsø tar bronseplassen av de store byene i landet når det gjelder befolkningsvekst (1,4 prosent), kun slått av Kristiansand (2,6 prosent) og Trondheim (1,5 prosent).   

Veksten i Ishavsbyen er ikke minst viktig ettersom Nord-Norge samlet sett taper terreng til resten av landet. Norge vokser raskere enn Nord-Norge, og uten de store byene i nord, med Tromsø i spissen, ville landsdelen opplevd en negativ befolkningsutvikling.

Faktisk er det flere relativt store bykommuner i nord som opplever stagnasjon og tilbakegang i folketallet. Derfor er det mer enn noen gang viktig at vi har sterke motorer i nord, som en motvekt til stadig sterkere motorer i sør - med Oslo som den desidert største.

I det store og lange bildet handler folketall om politisk innflytelse. Desto høyere det relative folketallet i nord er – målt opp mot resten av landet, desto sterkere er kjøttvekta vår ved valg og i andre politiske prosesser.

I det korte og mellomlange bildet er folketallet – og kjøttvekta vår – også avgjørende i kampen om etableringer og arbeidsplasser, først og fremst offentlige, men også private initiativer.  

Dersom Tromsø fortsatt skal være en så viktig motor for seg selv og ikke minst for resten av regionen, trenger byen en tydelig, offensiv, virkelighetsnær og helhetlig plan, en plan som senest den nylig pensjonerte Coop-direktøren Kjell Olav Pettersen etterlyste i Nordlys i romjula.

«Selv om det blir et politisk skifte i Bodø fra blått til rødt, så kjører en etter den samme langsiktige planen. Den samme gode samhandlingen. Slik burde en hatt det i Tromsø også, istedenfor å kullkaste alt når en får et nytt politisk regime», sier Pettersen til Nordlys. 

Den tidligere Coop-sjefen har helt rett. Tromsø trenger en plan som står seg over tid. Her vil vi utfordre byens politikere til å gå i bresjen.   

Helhet er et nøkkelord i denne sammenheng. For alene er Tromsø ikke sterk nok, tross sin soleklare storebrorposisjon. Tromsø må skape et konsept som også vinner entusiasme utenfor byens grenser, et konsept der hele regionen ser at de har alt å vinne på at Tromsø blir sterkere. Det er Tromsø som har hovedansvaret for å skape denne tilliten til resten av regionen.

Dette er ikke et arbeid som er gjort over natta, men som må starte for alvor nå.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse