Foto: Yngve Olsen

Tromsø trenger en revidert sentrumsplan

Siden 2008 har det skjedd relevante endringer. Byen skal nå fremstå som den arktiske hovedstaden, noe som er en ny ambisjon i byutviklingen.

I et innlegg under Nordnorsk debatt den 30.10.2017 spør sivilarkitektene Sigrid Rasmussen og Hanne Skeltvedt om Tromsø trenger en ny sentrumsplan. I hovedtrekk mener de at dagens plan er tilstrekkelig for å skape gode, innovative prosjekter. Tromsø trenger i stedet en handlingsplan for sentrum for å sikre boliger for alle, gode offentlige byrom og aktivisering av byrom og lokaler. 

Det er korrekt at en rekke forhold kan løses med tiltak som ikke nødvendiggjør en revisjon av dagens arealplan. Kommunen kan f.eks. i samarbeid med private og andre aktører arbeide for å vitalisere sentrum gjennom samarbeid, avtaler og øvrige tiltak. Det er også korrekt at en rekke av de forhold som planprogrammet legger opp til å drøfte, også var drøftet i 2008 og at mange problemstillinger i dag er de samme. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er en revisjon av planen som skal foretas. Det er altså ikke en «ny plan» og arbeidet starter ikke – som i 2008 – med blanke ark. 
 
En revisjon er imidlertid nødvendig av flere grunner. 
 
Siden 2008 har det skjedd relevante endringer. Byen skal nå fremstå som den arktiske hovedstaden, noe som er en ny ambisjon i byutviklingen. I kommuneplanens samfunnsdel er det pekt på at nye bykvaliteter, nyetableringer av bedrifter i sentrum og av opplevelsesinstitusjoner er viktige tiltak i så måte. Vi må drøfte hva de nye bykvalitetene skal være og vi må sikre at sentrum har kapasitet og er tilrettelagt til å ta imot ny aktivitet. 
 
Byggingen og åpningen av Langnes avlastingssenter i 2011, samt fremveksten av netthandel, har videre medført et annet trafikk- og handelsmønster enn i 2008. Dette påvirker arealbruken og aktivitetsnivået i sentrum. Dagens plan har f.eks. et krav om handel og næring på første til tredje plan i store deler av sentrum. Er det en riktig tilnærming, eller bør vi konsentrere aktiviteten i større grad til kjernen? Kan vi da øke boligandelen i andre deler og hvor skal det i så fall gjøres? 
 
Dagens plan båndlegger videre store arealer i sentrum for byens OL-planer. Det er svært utilfredsstillende at planen fremstår utdatert, da man mister tillit til at planen er et aktivt og levende dokument for byutviklingen. 
 
Siden 2008 har videre en rekke av byens hull blitt tettet og det har kommet ny aktivitet inn i kjernen. Viktig er bl.a. havneterminalen på Prostneset og den fremtidige etableringen av Nordområdemuseet. Videre har tidligere stridsområder funnet sin løsning og disse gir en ny beskrivelse av sentrum. Som eksempel på dette kan nevnes Verftet og Meierikvartalet.  
 
Et viktig ledd ved revisjonen er også å vurdere og gi rammer for byens sjøfront. I Byutviklingens År 05 var sjøfronten systematisk behandlet som en egen sone, men dette har ikke kommet til utrykk i dagens plan. I dagens plan er bebyggelsen i sjøfronten behandlet likt med øvrig sentrumsbebyggelse. Byen trenger derfor en overordnet beskrivelse av sjøfronten og at vi legger føringer for hvilke funksjoner, sammenhenger og utforming byen skal ha i dette viktige området for Tromsø.

Erfaring har også vist at dagens plan har mangler, både i forhold til føringer, planens oppbygging og de valgte virkemidlene. Mangel av føringer gir nok – som påpekt i innlegget - fleksibilitet i byutformingen, men dette skjer på bekostning av helhetlige løsninger og forutsigbarhet. Plan- og byggesaker blir ofte skjønnsmessig behandlet, noe som gir svært tunge og kostnadskrevende byggeprosesser for den som ønsker å bygge og investere. Dette rammer ikke bare de store prosjekter, det rammer også de små tiltakene, som ikke tåler store kostnader til rådgivning. Skal sentrums attraktivitet styrkes, må rammene fremstå bedre klarlagt slik at vi – så langt som mulig - unngår langvarige og kostnadskrevende prosesser. 
 
Mangelfulle og unøyaktige føringer gir også en fare for at de overordnede intensjonene med planen ikke blir fulgt, men viskes ut. Hensynet til bevaringsverdige bygg, bevaringsverdig bebyggelse, siktlinjer, uterom, riktig lokalisering av boliger, er eksempler på forhold som bør sikres på en bedre måte i revidert plan. Illustrerende er for så vidt den bestemmelse som det er vist til om at det «bør» avsettes 15 m2 uteareal per boenhet. Dette er ikke en god regel. En slik bestemmelse gir ikke noen retning, er ikke noen egentlig regel, men i høyden en uklar retningslinje, som gir grunnlag for skjønn, ulik argumentasjon, ulik praktisering og mer krevende prosesser. 
 
En revidert plan er tenkt ferdigstilt innen utløpet av 2018. Skal dette målet nås kan vi ikke kullkaste planen fra 2008, men videreutvikle den med respekt for vedtak, prosesser og erfaringer som er høstet siden vedtakelsen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!