Tromsø rykker ni plasser frem fra i fjor på NHOs kommune-barometer, og er nå rangert som den 27. mest attraktive av landets 426 kommuner.

Tromsø er den eneste nordnorske kommunen blant de 50 første på lista, i det som også blir kalt et uoffisielt Kommune-NM. NHO måler alle kommuner ut fra hvor attraktive de er å bo i, og å starte bedrift i. Næringsliv og privatøkonomi, alderssammensetning, arbeidsmarked, utdanningsnivå og kommuneøkonomi er de fem faktorene som gjennomgås, og tallene er basert på offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

For Tromsø, der selvpisking ofte er en utbredt øvelse, underbygger dette naturligvis bildet av byens sterke nasjonale posisjon, som motor og tyngdepunkt i Nord-Norge.

Tromsø har all grunn til å la seg inspirere av NHO-tabellen. For det er trangt i toppen av NHOs kommunebarometer, og mange av topp-plassene er «okkupert» av storkommuner det er vanskelig å skubbe seg på.

Resultatet nyanserer også bildet som ofte blir forsøkt skapt av Tromsø, som en by som lever av offentlig sektor. Det er interessant at Tromsø klatrer mange plasser på NHO-listen, når vekstkraft for næringsliv og bedrifter er blant indikatorene som legges til grunn.  

En faktor er selvsagt at Tromsø har en positiv folketallsutvikling og mange nye unge innbyggere med høy kompetanse.

Men Tromsø har også et variert næringsliv, ikke bare innenfor handel og service, men også innenfor eksport av fisk og sjømat.

For regionen ellers er det verdt å merke seg at Senja-kommunene tar markante skritt i riktig retning, og «klatrer» flere plasser. På Senja er sysselsettingen i sjømatnæringen høy, og Senja trekker nå også til seg flere med fagkompetanse og høyere utdanning. Vi tror sammenslåingen av Senja til en storkommune vil gjøre Senja til en enda mer attraktiv region.

I det store bildet er Nord-Norge, i sum, en av regionene som har størst framgang på NHO-barometeret. Langs kysten er trolig fortjenesten og verdiskapningen i lakseindustrien en viktig faktor.

Men det er ikke til å legge skjul på at mange kommuner i de tre nordligste fylkene fremdeles er rangert blant de aller svakeste i landet. Mange småkommuner har lavt folketall, høy lånegjeld, mangel på fagkompetanse, aldrende befolkning og få jobber i privat sektor. Den private sysselsettingen er for eksempel i sum under 60 prosent i kommunene i Troms.

Det er et tankekors at det er på disse stedene motstanden mot endringer i kommunestrukturen er størst. Vi er redd den bastante kampen mot å skape større og mer bærekraftige kommuner ikke vil gjøre utfordringene mindre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

0
1

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

0
49