Både i avisene og på sosiale medier gir mange uttrykk for at de ukritisk tar filmens versjon som historisk sannhet. Slik er det altså ikke.

Filmen “Kongens nei” har jeg nå sett to ganger. For meg ble filmen mye bedre da jeg så den andre gang. Da greide jeg å se bort fra faktiske feil og nyte den som film. Mange av scenene er overbevisende framstilt: kampen ved Oscarsborg, familiescenene i kongefamilien, møtet mellom Bräuer og kong Haakon VII i Elverum og samtalen mellom far Haakon og sønn Olav om moren dronning Maud. Ja, alle de viktigste samtalene mellom kongen og kronprinsen og konfrontasjonene mellom Bräuer og Pohlman virker troverdige og er godt spilt.

Men så er det forholdet til virkeligheten da. Filmskaperne har sagt litt forskjellig om det. Noen ganger gir de inntrykk av at de har lest alt som er å lese om hendelsene og virkelig har funnet ut hvordan det var i aprildagene i 1940. Andre ganger sier de som regissør Erik Poppe sa til Aftenposten 15. september at “alt i Kongens nei er fiksjon. Det er en historie inspirert av virkelige hendelser.” Og det er jo åpenbart rett. Likevel: film er et så sterkt medium at en dyktig laget film, som  “Kongens nei” er, vil forme mange sitt bilde av hendelsene i mange år framover. Både i avisene og på sosiale medier gir mange uttrykk for at de ukritisk tar filmens versjon som historisk sannhet. Slik er det altså ikke.

Rollefiguren kong Haakon VII virker mest troverdig og mest korrekt. Filmens kronprins Olav skurrer derimot nokså mye for meg. Olavs rolle virker konstruert for å skape en dynamikk i forhold til sin far kongen. Kanskje har filmskaperne også ønsket å kaste litt glans over den framtidige kong Olav V? Alle samtalene mellom kongen og kronprinsen er uansett diktning som så mange andre samtaler i filmen fra aprildagene i 1940 er. I kaoset og redselen var det naturlig nok ingen til å ta referat. Vår hukommelse i ettertid er aldri helt å stole på, og dette gjelder særlig i en så dramatisk situasjon som kongefamilien og topp-politikerne opplevde i april 1940. Fordi erindringene er usikre, synes jeg det er særlig synd at filmen ikke framstiller Stortingets møte i Hamar 9. april korrekt. Det var i alt tre stortingsmøter i Hamar og Elverum i løpet av 9. april 1940. Fra disse møtene finnes det referat av alt som ble sagt, stenografert ned og skrevet ut. Stortingspresident Hambro hadde nemlig vært framsynt nok til å få med stortingsreferentene ut av Oslo. Så her vet vi virkelig hva som ble sagt der og da, ikke slik aktørene eller andre skulle ønske det var sagt. Stortingsmøtene viser stortingspresident Hambros imponerende og suverene ledelse fram til vedtak Stortinget kunne samle seg om. Statsminister Nygaardsvold gir et mer blandet inntrykk, men hans innlegg i Stortinget er langt i fra den svake og vaklende rollefiguren vi får presentert i filmen “Kongens nei”. I stortingsmøtet i Hamar sa Nygaardsvold at Quisling aldri kunne godtas i noen som helst posisjon og heller burde settes i fengsel. Og dette sa Nygaardsvold 9. april, dagen før kongens nei til å utnevne Quisling til statsminister. Men dette er ikke med i filmen. Istedet ser vi i filmen både kong Haakon og kronprins Olav debattere med Stortinget. Det gjorde de ikke i virkeligheten, og det ville også vært i mot norsk politisk tradisjon.

Filmen “Kongens nei” framstiller statsminister Johan Nygaardsvold ensidig som svak, vaklende og kompromissvillig i forhold til tyskerne. Vi får i filmen verken se Nygaardsvold si nei til det tyske ultimatum natt til 9. april 1940 eller hans erklærte enighet med kongens nei i Nybergsund 10. april. Og de mest fornuftige og handlekraftige statsrådene i Nygaardsvolds regjering, som Trygve Lie og Terje Wold, er helt utelatt som rollefigurer. Regjeringen Nygaardsvolds viktige beslutning 10. april om å bytte øverste militære sjef er heller ikke med. Uten den beslutningen hadde forsvarskampen falt helt sammen. Kong Haakon var fantastisk i 1940 med flere gode beslutninger, men først og fremst fordi han var lojal til de folkevalgte politikerne. Regjeringen Nygaardsvold vaklet og tvilte innimellom, men de endte opp med riktige og gode vedtak.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158