At USAs president går i konflikter med ledere både i Europa, øvrige amerikanske land og Australia, er minst like bekymringsfullt som utviklingen internt i landet.

Fredag 20. januar ble Donald Trump tatt i ed som president. Fra første stund har presidentens inntog i det Det hvite hus vært omgitt av kontroverser. Det som begynte med en høylytt diskusjon med media om oppslutningen om presidentinnsettelsen, er fulgt opp av en lang rekke med kontroversielle presidentordrer, noe som har skapt en urolig og nervøsitet i mange miljøer i USA.

Etter presidentinnsettelsen måtte Trumps rådgivere medgi at de opererte andre tall enn pressen. Men framfor å beklage bruk at uriktige tall, lanserte presidentrådgiver Kellyanne Conway begrepet alternative facts. Innsettelsen ble forøvrig preget av omfattende demonstrasjoner. I Washington DC ble 217 personer ble arrestert og seks politibetjenter skadet. Blant de anholdte var seks journalister som ble siktet for oppfordring til opptøyer med en strafferamme på 10 års fengsel. Den påfølgende dagen var det kvinnenes tur til å vise sin misnøye med den nye presidenten. I hele 673 byer verden over ble det demonstrert mot den nye presidenten. 

Mandag 23. januar var Donald Trumps første, hele arbeidsdag i det ovale kontor. Han besluttet da å avvikle  Obama Care, president Obamas forsøk på å etablere en helsetjeneste hvor ubemidlede skal ha en grunnleggende offentlig dekning av helseutgifter.

Deretter har det gått slag i slag med urovekkende beslutninger og presidentordrer. Dagen etter godkjente presidenten de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access Pipeline. Obama stanset i 2015 Keystone XL, en planlagt rørledning som skulle frakte canadisk tjæresand-olje til USA. Foruten ødeleggelse av naturmiljø i Canada, frykter mange at Keystone-ledningen ville medføre lekkasjer og forurensning, samt bidra til å øke USAs høye utslipp av klimagasser. I des 2016 satte Obama foten ned for den like omstridte Dakota Access Pipeline etter store protester fra urfolk- og miljøvernere. Trumps ordre om å reversere Obamas beslutning har allerede åpnet for at politiet kan gå hardere frem overfor urfolket. Nylig ryddet et militarisert politi The Last Child Camp og arresterte 76 personer. Kongress- og urfolkspolitikeren Chase Iron Eyes var en av de arresterte.

Rett etter presidentinnsettelsen ble det også kjent at republikanere i fem delstater har fremmet lovforslag som vil kriminalisere fredelige, ikke-voldelige demonstrasjoner. En av delstatene det gjelder er Nord-Dakota, hvor Standing Rock ligger. Om forslaget blir vedtatt vil det gi politiet en effektiv hjemmel til å rydde leierene ved Standing Rock.

Klimaspørsmål har også blitt tatt av dagsorden. Ved Environmental Protection Agency (EPA), USAs miljøverndepartement, har forskere fått forbud mot å uttale seg offentlig i slike spørsmål, noe som har skapt uro og spenning blant de ansatte. Ifølge Associated Press har president Trump satt en midlertidig stopp for publisering av arbeidene til forskere ved EPA i påvente av at en ny politisk ledelse kommer på plass i departementet. Presidenten har også besluttet å avvikle lovgivning som beskytter vassdrag, våtmarker og rent vann. American Rivers frykter at dette vil få varige konsekvenser for rent drikkevann, folkehelse og elver som er en sentral del av landets naturarv og hellige for mange urfolk. Trumps administrasjon argumenterer på sin side med lovgivningen står i veien for næringslivet.

Det som har vakt mest oppsikt og bestyrtelse verden over etter at Trump inntok Det hvite hus, er hans beslutning om å stenge grensen for borgere fra sju muslimske land. Beslutningen har medført at europeiske statsledere har stilt seg samlet bak kritikk av den amerikanske presidenten – noe vi vel knapt har opplevd tidligere i historien. Ifølge The Guardian omtaler Frankrikes president François Hollande den siste tids utvikling som uakseptabel. Han sier samtidig at samarbeidet mellom Europa og USA ikke vil ha en framtid med mindre landene i fellesskap definerer samarbeidet.

Også det USA-vennlige Norge har kritisert den amerikanske presidenten. I en uttalelse til NTB beklager utenriksminister Børge Brende sterkt at president Trump midlertidig har stanset USAs program for bosetting. En annen statsleder som overraskende kritiserer Trumps grensesteging er Storbritannias konservative statsminister og Brexit-tilhenger Theresa May, som for øvrig var den første utenlandske statslederen som fikk møte president Trump. Til tross for at hun er kjent som en forkjemper for en restriktiv innvandringspolitikk, kritiserer hun USAs nye politikk på dette området.

Tross internasjonal kritikk og kaos på amerikanske flyplasser understreker president Trump at denne politikken er vellykket og fungerer bra: – Du ser det på flyplassene, du ser det overalt, sa Trump nylig til reportere i Washington, og la til: – Vi kommer til å ha et veldig strengt forbud, og vi kommer til å ha ekstrem kontroll, noe vi burde hatt i dette landet i mange, mange år.

 Forholdet til USAs nabo i sør, Mexico, har ikke blitt bedre etter at Trump ble president. Under valgkampen var Mexico skyteskive Trumps korstog mot kriminalitet og ulovlig innvandring, hvor medisinen var en mur mellom USA og Mexico som sistnevnte skulle betale. At dette ikke bare var et valgkamputspill har Trump tydeliggjort idet han allerede er igang å planlegge muren. I forkant av et planlagt besøk av Mexicos president Enrique Pena Nieto, uttalte Trump at Mexicos president bare kan holde seg hjemme om han ikke vil betale for muren. Naturlig nok avlyste president Nieto sitt USA-besøk.

Hvordan Trump skal få Mexico til å betale for muren er uklart. Et forslag er å legge høy importavgift på varer fra Mexico; USAs tredje største importland. Men i siste instans betyr det at forbrukere i USA vil betale for muren, så sant de fortsetter å kjøpe varer fra Mexico. Å la være å kjøpe meksikansk vil trolig både ha miljø- og helsemessige konsekvenser da det vil begrense markedet av rimelige grønnsaker og frukt, samt miljøvennlige biler produsert på lisens i Mexico. 

Erfaringsmessig vet vi at politikere ofte bruker lang tid på å gjennomføre sine valgløfter, om de i det hele blir realisert. Slik sendrektighet preger ikke president Trump; i løpet av knappe to uker i Det hvite hus har han iverksatt en stor del av sine valgløfter – løfter mange ristet på hodet av for et halvt år siden og ikke på noen måte trodde kunne realiseres. Slik har han også på kort tid nærmest snudd amerikansk politikk på hodet, noe som utfordrer USAs rolle som et ledende land og stormakt i verden. Nasjonalt utfordrer politikken med arrestasjoner av journalister og miljøvernere grunnleggende menneskerettigheter nedfelt i USAs grunnlov. Likeledes miljø, klima og urfolksrettigheter, samtidig som politikken skaper et stadig mer splittet USA.

Etter at USAs grunnlov trådte i kraft i 1789 har den vært et forbilde for grunnlovene i mange land, deriblant Norge. Fra et menneskerettighetsståsted er særlig de 10 første grunnlovstilleggene, The Bill og Rights viktige, da de sikrer retten til ytringsfrihet, pressefrihet og  demonstrasjons- og forsamlingsfrihet, samtidig som de legger restriksjoner på presidentens maktutøvelse. At vi nå ser en utvikling hvor USA er i ferd med å bryte menneskerettigheter nedfelt i egen konstitusjon, er bekymringsfullt og kan lett bidra til at slike rettighetene får en redusert status også i andre land.

Etter 2. verdenskrig har USA vært en av verdens to supermakter. Det har vært nok av grunner til å kritisere roller USA her har inntatt. Samtidig er det en kjensgjerning at et sterkt og forutsigbart USA har spilt en vesentlig rolle for global stablitet. At USAs president går i konflikter med ledere både i Europa, øvrige amerikanske land og Australia, er minst like bekymringsfullt som utviklingen internt i landet. Framfor å bidra til å stabilisere en allerede urolig verden, bidrar dette til mer ustabilitet og uforutsigbarhet. Det er ingen tjent med.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

2
165

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
89