Når turismens vesen er å være på vei fra den ene til den andre, hvem skal da drifte doer, samle søppel, og vedlikeholde veiene imellom?

Turismen har økt de siste årene. Slikt skjer ikke uten at det på forskjellig vis merkes. Både næringslivet og myndighetene har egentlig satset på kommersiell produktutvikling og markedsføring, ikke på å utvikle infrastruktur ut over opprusting i transportsektoren. Offentlig infrastruktur er en del av produksjonsutstyret i turismen. Veier, gater, flyplasser, kaier, kloakk, rør og kabler viktig for all alle, men for turismen er infrastrukturen også en del av produksjonsutstyret.

Veier, skilting, søppelsystemer og toaletter er vitale elementer i en velfungerende turisme. Det er rimelig utenkelig å bygge fabrikk eller en offentlig bygning uten å utstyre den med toaletter. Hvordan ville det sett ut om for eksempel sykehuset eller universitetet var bygd uten toaletter eller søppelsystem? Men det har man gjort i reiselivet. Man satser stort på å selge norsk natur, og å utvikle produkter som utnytter den, uten å utvikle nødvendig infrastruktur. Slik den har vært framstilt i media den siste tida har dette resultert i en turisme som knapt kan sies å være velfungerende.   

I faglitteraturen er utfordringene som man står over for velkjente, så velkjente at man kan lure på hvorfor denne kunnskapen ikke har ført til handling tidligere; man kunne vite at de ville komme. Man vet at sterk vekst medfører en del utfordringer knyttet til ansamling av mennesker, søppel og kloakk, og at det kreves tilrettelegging. Turismen skaper miljøutfordringer som må løses. Reiselivsbedriftene tar ansvar for det som skjer innenfor sine fire vegger, ikke det som er utenfor. Når turismens vesen er å være på vei fra den ene til den andre, hvem skal da drifte doer, samle søppel, og vedlikeholde veiene imellom?

Er det myndighetene? Slik media har framstilt det i det siste, virker ikke det opplagt. Det offentlige tjenestetilbudet er dimensjonert for å betjene de som bor i kommunene, ikke uforholdsmessig mange tilreisende, slik det for eksempel er i Lofoten. Myndighetene er finansiert av skattebetalerne, men storparten av turistene – utlendingene – er ikke blant disse. Derfor har mange tatt til orde for turistskatt, noe myndighetene nettopp har avvist i en stortingsmelding (nr. 19, 2016-17: Opplev Norge – unikt og eventyrlig). Dermed vil mange mene at myndighetene selv må ta på seg oppgaven. Tross alt betaler turistene både moms og bidrar til sysselsetting som gir skatteinntekter. Og det er ikke små tall det er snakk om. Reiselivet står for fire prosent av samlet verdiskaping – 73 milliarder kroner – og ni prosent av sysselsettingen i næringslivet, ifølge den nevnte stortingsmeldingen.     

Det finnes gode eksempler på hvordan man har løst noen av problemene knyttet til turismen. En av de viktigste grunnene til utbygging av en ny Nordkapphall på slutten av 1980-tallet, var et akutt behov for doer, men også for inneområder for turistene. Det kan være røffe forhold på Nordkapp. Fellesskapet (Finnmarkseiendommen) er grunneier. Driften er satt bort til en privat aktør, som tar inngangspenger for tilkomst til anlegget, penger som dekker driften og mere til. Liknende ordning finnes i Nusfjord i Lofoten, som er et gammelt pittoresk fiskevær. På Svalbard har man gjort det litt annerledes.

Der avkreves turistene (og andre reisende) 150 kroner før de får ankomme øygruppen. Pengene går til et miljøfond, som støtter miljøtiltak. Altså finnes det både et eksempler på en privat løsning, og en turistavgift (turistskatt) innenfor Norges grenser. Turistskatt kan lettest knyttes til internasjonale ankomster, på flyplasser og innfartsveier, men er altså nylig avvist av myndighetene. Likevel kan lokale avgifter. Kommunene kan ilegge avgifter for å dekke kostnader av forvaltningstiltak, som for eksempel tilgang til naturområder. Dette betyr at de fire lofotkommunene kan avkreve turistene en miljøavgift når de ankommer regionen. Den kan avkreves gjennom billetteringssystemer og havneavgifter som allerede finnes, og elektroniske bomstasjoner langs veiene. Avgiften på Svalbard avkreves gjennom flybillettering og ved anløp av cruiseskip.

Mange vil ganske sikkert være mot slike ordninger, blant annet mange reiselivsaktører, som vil mene at myndighetene skal ordne opp. Man må også finne fram til ordninger som fritar lokalbefolkningen for avgiftene, om man ønsker det. For å løse problemene kreves samarbeid, mellom kommuner og mellom myndigheter og næringsliv. Det dreier seg altså om å styre, regulere og om å finne fram til samarbeidsmodeller for en mer bærekraftig besøksforvaltning. Det kreves handling, ikke bare snakk. Den nye stortingsmeldingen drøfter det de kaller fellesgodefinansiering, uten å foreslå noen løsning. Ordføreren i Flakstad var i avisene i fjor sommer og sytte over problemene. Det samme har han vært i år. Men hva har han gjort i mellomtiden? I alle fall ikke løst problemet.

Det som foreslås her, er altså en mer aktiv besøksforvaltning. Det trengs både ny infrastruktur og nye driftsselskaper for dette.  «Besøksforvaltning» er et nytt fagfelt i Norge, men er velkjent internasjonalt. Det dreier seg om forvaltning av områder for rekreasjon, friluftsliv og turisme, og handler om å forhindre eller redusere negativ påvirkning av besøk og optimalisere opplevelsen for de besøkende. I dette inngår også overvåkning av natur og samfunn, og tilrettelegging. Myndighetene bidrar til finansiering av institusjoner som Norsk institutt for naturforskning som har et særlig ansvar for overvåking av naturbruk, og Transportøkonomisk institutt som forsker på trafikk og turisme. Disse instituttene har enten ikke blitt hørt, eller kanskje ikke spurt, slik den den siste reiselivsmeldingen framstår. I denne er myndighetene er betydelig mer opptatte av vekst enn av å håndtere turismens problematiske sider.

En bedre utviklet og klarere besøksforvaltning er også i reiselivets interesse. Derfor bør strategier og tiltak innen besøksforvaltningen utvikles i samarbeid mellom næringsaktører, kommuner, fylkeskommuner, og fylkesmenn. Og man må heve kompetansen i hvordan slike problemer skal håndteres, både innen forskning og høyere utdanning. Både ordførere, sentrale myndigheter og ulike kompetanseinstitusjoner må ta et ansvar, og turistene har trolig ikke noe imot å ta deler av regningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96