Det er vanskelig å bebreide ledelsen for at de har gjennomført lovlig fattede vedtak i høyere administrative og politiske organer.

18. august hadde Klassekampen en artikkel som refererer en rekke oppslag i avisen Nordlys om angivelig kritikkverdige forhold ved UNN.  Klassekampen skriver om krav om ekstern gransking og ledelsens avgang.

Avisa Nordlys reportasjer reiser spørsmålet om vi kan ha tillit til UNN. Reportasjene undergraver på denne måten tilliten til UNN, det sykehuset vi som bor i landsdelen kommer til å bli henvist til når vi blir alvorlig syke. Jeg skriver med hensikt når, og ikke hvis: En av livets sikre realiteter at vi alle før eller senere vil oppleve det å bli alvorlig syk.

Det skjer selvfølgelig feil ved UNN, som ved alle sykehus, og som i en hver annen virksomhet. Feil i sykehus skal selvfølgelig håndteres forskriftsmessig.

Som tidligere mangeårig avdelingsoverlege og kirurg ved Stokmarknes sykehus har jeg flere tiårs erfaring med å henvise pasienter til UNN. Min erfaring er at det alltid har vært trygt å henvise pasienter til UNN. Min erfaring, etter å ha snakket med mange felles pasienter, er at UNN nyter stor tillit og at helsearbeiderne ved UNN både er profesjonelle og høyt respektert. UNN er vel ansett i vår region.

Jeg har selv vært alvorlig syk pasient ved UNN. Jeg fikk adekvat og god hjelp og ble frisk. Jeg er personlig takknemlig for innsatsen UNN gjorde for meg. Jeg har ubetinget tillit til UNN. For å sette saken i et visst perspektiv, vil jeg om be om plass til kort omtale en del momenter knyttet til pasienttilfredshet i sykehus.

For de av oss som har fartstid i helsevesenet, er det vel kjent at det nærmeste sykehuset gjerne har dårligere rykte enn mer fjerntliggende. Kvaliteten antas gjerne å øke med avstanden. Vi tror gjerne at gresset er grønnere på andre siden av åsen, selv om vi ikke har adekvat konkret kunnskap som sannsynliggjør dette. Jeg har arbeidet som lege ved universitetssykehus i Norge og i Sverige, som overlege ved lokal- og sentralsykehus, og som kreftkirurg ved Det norske radiumhospital. Min definitive erfaring er at gresset ikke er grønnere på andre siden.

UNN er et stort sykehus med et høyt antall pasientkontakter. Sett i forhold til antall pasienter som utredes og behandles, er antall klagesaker forsvinnende lite. Slik jeg forstår Mats Gilbert i Klassekampen, er tallet lavere enn ved de fleste andre norske sykehus. Det er derfor feil, og all grunn til å advare mot, å generalisere ut fra enkelthendelser utvalgt utelukkende fordi de har fått oppmerksomhet i media.

Når noe går galt under et sykehusopphold er det lett å trekke den konklusjonen at det har skjedd feilbehandling. Det er i dag tilløp til en holdning om at dersom en legges inn i sykehus, og resultatet ikke blir som forventet, så skyldes det feil. Det er imidlertid ikke adekvat å sammenlikne det å bli innlagt i sykehus med det å sette bilen inn på verksted. Det å ”reparere” et sykt menneske er i blant umulig, ofte komplisert, og innebærer typisk en lang rekke, i blant uforutsette, risiko- og faremomenter. Moderne medisin har opplevd store gjennombrudd og enorm utvikling.

Da jeg startet min karriere som kirurg, hadde operasjon for magesår, selv ved de beste internasjonale sykehus, en dødelighet på i underkant av 5 prosent. Nesten én av 20 som ble operert døde! I dag har åpen hjertekirurgi en dødelighet på 0,2 prosent. Til tross for nesten eventyrlig fremgang er imidlertid realiteten fortsatt at sluttresultatet for noen blir et annet enn det som på forhånd var forventet, selv om den medisinske behandlingen har vært ideell og optimal i alle ledd.

UNN har, som alle sykehus, gjennomført en rekke større og mindre, hovedsakelig økonomisk begrunnede, omorganiseringer. Det er vanskelig å bebreide ledelsen for at de har gjennomført lovlig fattede vedtak i høyere administrative og politiske organer. Alternativet for ledelsen ville vært å slutte. Dette ville i så fall medført at en ny ledelse ville gjennomført tiltakene.

Slike omorganiseringer er gjerne tunge og tidkrevende og sliter svært på personalet. Fagfolket som arbeider ”på gulvet” oppfatter typisk omstillingene som unødvendige og ofte skadelige, og antatte gevinster som mer eller mindre uklare eller direkte ikke-eksisterende. Min erfaring er at dette dessverre alt for ofte også er tilfelle. Administrasjonen i alle norske sykehus er i dag organisert i lange, til dels ugjennomsiktige, kjeder, og fremstår som kompliserte og lite oversiktlige.

Ledelsen og helsearbeiderne i norske sykehus lever i forskjellige, lite overlappende, verdener. En kan dessverre ha inntrykk av at for ledelsen er omorganiseringer en verdi og målsetting i seg selv. De fleste vil forstå at dette motsetningsforholdet mellom ledelse og fagpersonalet har betydelige og omfattende negative følger for arbeidsmiljøet og dessuten fort fører til uklare ansvars-, ledelses- og styringsstrukturer, og økt risiko for at det skjer feil.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88