MAMMOGRAFI: Årlig får nærmere 3500 norske kvinner diagnosen brystkreft. Det er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Mammografi kan avsløre sykdommen og forstadier til den. Foto: Colourbox

Den uforsonlige krigen mot mammografi

Krigen mot mammografiscreening er en uforsonlig og uverdig akademisk øvelse. Hva med å lytte til alle de kvinnene som reddet livet takket være rutinemessig mammografi?

Hvem ønsker å gå med en mulig «udetonert kreftbombe» i kroppen, når man kan bli kvitt den?

Den knallharde, ja til dels uforsonlige kampen mot regelmessige mammografi undersøkelser, er vanskelig å forstå. Ikke fordi det er vanskelig å begripe at overbehandling kan finne sted, men fordi alternativet er å redusere muligheten til å overleve hos de som har brystkreft - uten å vite det.

 _ Ja, du har en svulst i brystet. Den er sannsynligvis ufarlig, men helt sikre kan vi ikke være. Vi får bare vente og se det an.

Hva tenker en kvinne hvis hun skulle få en slik beskjed? Slår hun seg til ro med at legene vet best, og at hun må være tålmodig og tøff – når hun vet at det er mulig å behandle utveksten?

Årlig blir nærmere 3500 kvinner diagnostisert med brystkreft. Hos kvinner er dette den vanligste kreftformen, og det er den nest hyppigste kreftformen i Norge. På slutten av syttitallet var overlevelsesprosenten, ifølge Kreftregisteret, nærmere 70 prosent. I dag er overlevelsesprosenten nærmere 90.

 Med to års mellomrom får alle norske kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om undersøkelse av brystene, såkalt mammografiscreening. Over 200.000 kvinner deltar, høyst frivillig, hvert år i dette programmet. Av disse får om lag 1000 påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft. Programmet bedrer, ifølge Kreftregisteret, høyst sannsynlig muligheten til å overleve sykdommen. Kreftforeingen ønsker en utvidelse av tilbudet, slik at det gjelder kvinner mellom 45 og 74 år.

Screening er systematiske undersøkelser av friske mennesker. Hensikten er å oppdage alvorlig sykdom tidlig, før symptomene viser seg. Tidlig behandling redder ganske enkelt liv, det er det ingen tvil om. Svulster i brystet kan vokse raskt, men de kan også utvikle seg seint, eller kanskje ikke i det hele tatt.

Ifølge Kreftforeningen finnes det i dag ikke gode nok metoder til å skille ut de svært aggressive svulstene fra de som ikke er det. Ergo står vi overfor et sjansespill, med livet som innsats. Vi kan faktisk ha vondt av det vi ikke vet. Dødelig vondt.

Krigen mot mammografi er en profesjonskamp som med jevne mellomrom utspiller seg i media, i all sin uverdighet. Påstander om at mammografi ikke har noen effekt, påstander om talltriksing for å holde frammøteprosenten til programmet oppe og påstander om at overbehandling tar liv, er hard kost. Hvis det er tilfelle at overbehandling etter mammografiscreening tar liv, bør det vel finnes tall på det?

Feildiagnostisering er ikke helt uvanlig i helsevesenet. Men å hindre at det skjer ved å gå til kamp mot undersøkelser som redder liv og som er forskningsmessig viktige, virker svært lite gjennomtenkt. At angrepene beklageligvis også inneholder en dose gjenkjennelig profesjons-arroganse, gjør ikke situasjonen bedre.

For hva er alternativet? Svaret er ingen ting annet enn gamle dagers system ved å vente til symptomene på sykdommen melder seg. Og da kan det være for seint.

Tilbake til den foran nevnte tenkte beskjeden om svulst og til “å vente og se utviklingen an”: svulster i brystet er skumle. Hvem ønsker å gå med en mulig «udetonert kreftbombe» i kroppen, når man kan bli kvitt den? De aller fleste ville satt himmel og jord i bevegelse for å bli behandlet. De har statistikken på sin side: en økning i overlevelse på tjue prosent i løpet av knapt førti år.

Jeg har skrevet om krigen mot mammografi før. Og fått tilbakemeldinger fra kvinner som sier at Mammografiprogrammet reddet livet deres. Hva med å lytte til dem? De er de viktigste stemmene i denne debatten.

Hva med å spørre dem og deres pårørende hva de mener om en rutineundersøkelse som gjorde at de berget livet?

Hvis det er sånn at pasientene står i sentrum, da. Det er neimen ikke alltid det virker sånn.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer