Etter over 20 års forhandlinger har ikke Norge og Sverige - to stater som internasjonalt er kjent som fredsmeklere og konfliktløsere, med Osloavtalen, fred i Bosnia, Sri Lanka og Columbia på merittlista - klart å komme til enighet om fordeling av noen titalls kvadratkilometer reinbeiter brukt av en liten gruppe reindriftsutøvere. Foto: Ola Solvang

Er det umulig for to fredsmekler-stater å bli enig om bruken av noen titalls kvadratkilometer beiteland?

Det er vanskelig å se for seg hvordan ministeren skal kunne gjøre det han har kunngjort uten både å bryte internasjonale forpliktelser overfor samene som urfolk og vår gode nabostat Sverige.

I 1751 ble Danmark-Norge og Sverige ikke bare enige om hvor den flere tusen kilometer lange grensen mellom Norge og Sverige skulle gå, de ble også enige om et tillegg til grensetraktaten som sikret at samene kunne fortsette å flytte med rein, jakte og fiske og for øvrig bruke sine tradisjonelle områder slik de hadde gjort før den nye statsgrensen ble fastlagt. Tillegget er senere omtalt som Lappekodisillen.

I Lappekodisillen erkjenner de to traktatlandene at samene har rettigheter basert på gammel sedvane, og de forpliktet seg til å sikre at samene fortsatt kunne utøve disse. Lappekodisillen ble dermed den første bilaterale kodifiseringen av samiske rettigheter i Skandinavia, og den har gjennom 266 år vært en fellesnevner når nordisk samepolitikk og samerettslige spørsmål er satt på dagsorden. Ved å anerkjenne samiske sedvaner og næringer, herunder tradisjonell bruk av land og vann, har Lappekodisillen stått i en særstilling som folkerettslig traktat i samisk sammenheng helt fram til vår tid. Den har da også blitt omtalt som samenes Magna Charta og et vitnemål om høy rettskultur hos traktatlandene.

På slutten av 1800-tallet ble Lappekodisillen erstattet av andre lover og reguleringer, først felleslappeloven fra 1883 og senere to beitekonvensjoner. Den første av disse ble inngått i 1919 og reduserte i betydelig grad svenske samers beiteadgang i Norge. Den neste, inngått i 1972, innskrenket beiteadgangen ytterligere og det er ikke unaturlig at det fra svensk-samisk hold har vært motstand mot å videreføre avtalen på de samme premissene, noe som bidro til et forhandlingsbrudd i 2005.

Fraværet av en tidsriktig avtale som regulerer den grenseoverskridende reindriften har resultert i et utall av konflikter som jevnlig er bragt på den politiske dagsordenen på lokalt og nasjonalt nivå. Nylig uttalte landbruksminister Jon Georg Dale (FrP) at han skulle regulere den svenske reindriften i Norge slik departementet har regulert reindriften utøvd av norske samer. Dette er en regulering hvor reintallsreduksjon under trussel om dagsbøter har stått i fokus og som på ingen måte kan sies å være ukontroversiell. Av uttalelsen til ministeren fremgår det også at dette skulle gjøres uten avtale med Sverige – til tross for at den grenseoverskridende reindriften har vært basert på en bilateral, forpliktene avtale helt tilbake til 1751.

Det er vanskelig å se for seg hvordan ministeren skal kunne gjøre det han har kunngjort uten både å bryte internasjonale forpliktelser overfor samene som urfolk og vår gode nabostat Sverige. For det første kan ikke ministeren – eller Norge – ensidig sette til side en bilateral avtale – selv om den er 266 år gammel. Dernest har Norge selv, gjennom ensidig å videreføre den svensk-norske reinbeitekonvensjonsloven fra 1972, noe Norge gjorde i 2005, bestemt at denne lov har forrang fremfor den alminnelige reinbeiteloven. Dermed må denne være utgangspunktet for reguleringen – og den innehar ikke de samme sterke virkemidlene som reindriftsmyndighetene med varierende hell har brukt mot norske reindriftssamer.

Det burde ikke være ukjent for ministeren, slik vårt naboland også har påpekt, at Lappekodisillen - som kan ses på som en grunnlov for den grensekryssende reindriften - trer ikraft når det ikke lykkes traktatlandene å bli enige om en ny reinbeitekonvensjon. Og lappekodisillen sikrer som alt nevnt samenes rett til å krysse grensen mellom de to landene, en rett de har etter gammel sedvane.

En annen side av saken er at Lappekodisillen med 266 år på skuldrene langt på veg kan sies å være foreldet, særlig da den ikke har presise regler om hvordan beitene mellom de forskjellig samebyene og reinbeitedistriktene i de to landene skal fordeles, noe det åpenbart er behov for i dag. En ny avtale med tydelig angivelse av hvem som kan beite på hvilket områder er således høyst påkrevd.

I 1751 klarte kong Fredrik 5. av Danmark og kong Adolf Fredrik av Sverige, to monarker vokst opp i kongehus som kunne se tilbake på et langt fiendskap og mange kriger med hverandre, å bli enige om en statsgrense mellom sine land. De klarte også å bli enig om en traktat som sikret fremtiden for til deres lille søsterfolk samene langt nord under nordlyset. Etter over 20 års forhandlinger før og etter inngangen til det 21. århundret, har ikke Norge og Sverige, to stater som internasjonalt er kjent som fredsmeklere og konfliktløsere, med Osloavtalen, fred i Bosnia, Sri Lanka og Columbia på merittlista, klart å komme til enighet om fordeling av noen titalls kvadratkilometer reinbeiter brukt av en liten gruppe reindriftsutøvere.

I denne konflikten, som i mange andre, er en forhandlingsløsning den eneste utveien. Det er nå på tide at ministrene i Norge og Sverige – sammen med sine ekspertforhandlere med erfaring fra den store, internasjonale verden, virkelig legger viljen til for å komme fram til en løsning både reindriften, samene forøvrig og samfunnet rundt dem kan leve med – og dermed gjør slutt på de uverdige forholdene som nå råder. Til det må også Sametingene og de samiske organisasjonene i de to landene bidra – slik at samene fortsatt kan fremstå som et felles, grenseløst folk med bånd på tvers av nasjonalstatenes grenser på Nordkalotten. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer