Det finnes intet universelt gyldig forhold mellom utslippene fra kull og gass. Man må få med seg hele utslippsregnskapet, skriver Kristoffer Rypdal. Bildet viser Melkøya ved Hammerfest. Foto: Nordlys/arkiv

Unburnable!

Kristoffer Rypdal svarer på anklagen om at hans betraktninger rundt olje- og gassutvinning mangler naturfaglig begrunnelse.

Det finnes intet universelt gyldig forhold mellom utslippene fra kull og gass.

Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass (NorOG), kommenter i nordnorskdebatt.no to avsnitt i mitt innlegg i samme avis av 28.04.2016. Kommentaren gir meg anledning til å utdype  dette avsnittet. Men la meg først korrigere en “misforståelse”  som skyldes at Blindheim ikke leser hele avsnitt i sammenheng.

Jeg har ikke skrevet at NorOG hevder at olje skal erstatte kull. Jeg skrev “olje og gass,” og det framgår av resten av avsnittet at det er gass til europeiske kraftverk jeg hadde i tankene.

Så er det mitt utsagn om at “Utslippene som følger av produksjon og transport av arktisk naturgass fram til det brennes i et kraftverk på kontinentet er så store at nettoregnskapet slett ikke trenger å være til gassens fordel.” Dette hevder Blindheim er feil, og skriver: “Totalt sett vil utslipp fra produksjon, transport og bruk av naturgass likevel ha omtrent halvparten av utslippene som kull.”

Jeg har en mistanke om at Blindheim definerer “utslipp fra produksjon, transport og forbruk” mye snevrere enn man må gjøre det hvis man  skal få med seg hele utslippsregnskapet, slik det er gjort i artikkelen i “Nature.” Det finnes intet universelt gyldig forhold mellom utslippene fra kull og gass. Det som må sammenliknes er forskjellige økonomiske scenarier der noen involverer  satsing på kullkraftverk og andre på gasskraftverk. Det som teller i denne sammenhengen er de totale utslippene i  disse scenariene, dvs. utslippene fra den totale økonomiske aktiviteten som kraftproduksjonen inngår i. Slike scenarier vil være  forskjellige i ulike deler av verden, og det er slike scenarier Nature-artikkelen har studert. For hvert scenario beregner forfatterne  de totale utslippene i perioden 2010-2050. Deretter føder de dem inn i en global klimamodell og beregner temperaturøkningen fram til år 2100.

Ut fra målet om at temperaturøkningen skal holdes lavere enn to grader kan forfatterne plukke ut hvilke scenarier og kombinasjoner av scenarier som har  størst sannsynlighet for å nå dette målet. Ut fra dette beregner de hvor stor del av de tre hovedtypene av fossile reserver (olje, gass, og kull) som må bli liggende i bakken. Forfatterne kaller  dette ”unburnable” reserver. Fordi forekomster og økonomisk virksomhet er ulikt geografisk fordelt, vil disse  andelene variere betydelig over kloden.

Det er helt uriktig når Blindheim hevder at artikkelens konklusjoner ”ikke er basert på naturfaglige eller miljømessige begrunnelser, men på rene økonomiske betraktninger om at olje og gass i Arktis er dyrere å utvinne enn olje og gass nærmere markedet.” Artikkelens overordnete føring er togradersmålet, og naturvitenskapelig funderte klimamodeller brukes  for å etterprøve de økonomiske scenariene opp mot dette målet. For øvrig er Nature verdens mest prestisjetunge naturvitenskapelige tidsskrift og ville neppe publisere en artikkel med et rent bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk siktemål.

Blindheim må gjerne bestride  artikkelens metodikk og konklusjoner hvis hun mener hun er kompetent til det, men hun bør holde seg for god til å prøve å framstille den som noe annet enn det den faktisk er. To sitater fra artikkelens konklusjoner (fritt oversatt fra engelsk) gir et klart bilde av hva den dreier seg om:

”Vi viser i artikkelen at utvikling av ressurser i Arktis og all økning i ukonvensjonell oljeproduksjon er uforenlig med  forpliktelsen  til  å begrense global oppvarming til to grader.”

”Implementering av denne  forpliktelsen vil også gjøre det unødvendig å fortsette kostbar satsing på leting etter nye fossile ressurser.”

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer