Direktør Ole-Wilhelm Meyer i Opplysningsvesenets fond i møte med rådmenn og ordførere i Troms i januar i år. Foto: Torkil Emberland

Undrende til omtalen av Opplysningsvesenets fond

Vi har hele tiden forsøkt på å være på tilbudssiden når det gjelder å finne gode løsninger med kommunen.

Vi har i den senere tid opplevd omtale av fondets virksomhet i Nord-Norge som vi ikke kjenner oss igjen i. Her ønsker vi å forklare bakgrunnen for hvordan vi arbeider, og samtidig kommentere noen tema.

Som stor aktør både i Lyngen og mange andre steder i Norge forsøker vi alltid å finne riktige pris- og leienivåer. Det kan av og til være en krevende øvelse å fastsette verdien på en konkret tomt. Ingen tomter er like og forskjellige faktorer kan virke inn på en tomts verdi, f.eks. er tomtens beskaffenhet, beliggenhet i forhold til sentrum og kommunikasjonsmuligheter av betydning. I Lyngen er det bratt og egnede tomter er kanskje ikke lett å finne.

I forhandlingen om ny leie ligger det generelt innebygget en interesseforskjell: Bortfester har levert sitt produkt (festetomten) til kunden for mange år siden, mens kunden naturlig nok ikke ønsker å betale mer enn høyst nødvendig når ny leie skal diskuteres. Vi kan ikke tvinge noen til å gå med på forhøyet leie. Våre kontrakter peker på at vi skal gjennomføre forhandlinger. Om partene ikke blir enige, vil man måtte be en skjønnsrett om å avgjøre. Her ser vi at aktørene i Lyngen selv peker på skjønn som metode for å løse uenighet.

Fondet driver kontinuerlig med prisarbeid. Det er viktig å understreke at det er en forhandlingssituasjon mellom fester og bortfester, og ingen ensidig fastsettelse av pris. Dersom partene ikke blir enige, er det opp til hver av partene å begjære skjønn for å få prisen fastsatt av nøytrale personer. Lyngen kommune har ikke begjært skjønn, men har gjennom forhandling med fondet blitt enig om pris som de også har betalt. Når ny avtale er inngått, er det ikke grunnlag for omkamp – hverken for fester eller bortfester.

Når en festeavgift forhøyes, gjøres det med virkning for en lang periode på f.eks. 10 eller 20 år. Den nye leien står da stille helt frem til neste regulering. Hvert år etter forhøyelsen rabatteres derved leien, da den ikke inflasjonsjusteres. Lyngen kommunes leie på kr. 600 000 er f.eks. avtalt med virkning fra 2008.

For øvrig kjøpte fondet Lyngen prestegard for 600 speciedaler av Rasmus Hagen den 4. november 1825. Alt snakk om føydalsamfunn og sjelegaver fra småfolk er derfor ikke riktig.

I tidligere debattinnlegg i iTromsø fra Ragni Løkholm Ramberg og Brage Larsen Sollund er det fremsatt flere påstander om fondet som ikke er riktige, og som vi derfor antar skyldes misforståelser og manglende fakta:

Bispegården: For å ivareta dette svært viktige kulturminnet renoverte OVF i 2013 Bispegården i Tromsø for 22 millioner kroner. Det er en sum som på langt nær kan forsvares ut fra leieinntektene fra Bispegården.  En skånsom utbygging i den bakre delen av tomten kunne gitt OVF noe mer inntekter og gjort det mulig med en parkmessig opparbeiding av utomhusarealene.

Strimmelen barnehage: Festekontrakten varer i 99 år, frem til 2071. I avtalen er det fastsatt på hvilke tidspunkt festeavgiften skal oppreguleres. Partene ble enige om en ny festeavgift på 601 750 kroner, med virkning fra 2012. Hvilke politiske og andre vurderinger som ble lagt til grunn for vedtaket om å legge ned den populære barnehagen har OVF ingen kjennskap til.

Telegrafbukta og Folkeparken: Fondet har leid bort disse arealene til kommunen i mer enn 100 år. Formålet med den fremsynte avtalen fra 1911 var nettopp å ivareta områdets verdi som rekreasjonsområde. OVF har de siste årene gitt kommunen flere forslag til nye, langsiktige avtaler for å sikre dette som rekreasjonsområde også for fremtiden. Vi kjenner oss på ingen måte igjen i betegnelsen «særdeles profittorientert aktør». Miljødirektoratet sier klart på sine nettsider at avtale om varig bruksrett er et fullgodt alternativ til salg. Vi viser i den forbindelse til direktoratets hjemmeside (http//www.miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Sikring-og-forvalt…åder/). Det er altså ikke nødvendig for Tromsø kommune å kjøpe Folkeparken for å sikre dette som rekreasjonsområde.

Ramberg og Sollund skriver at kommunen vederlagsfritt utvikler og drifter fondets eiendom i Telegrafbukta og Folkeparken.  Det er riktig. Kommunen har som en av sine oppgaver å holde friluftsområder for sine innbyggere.  OVF har en annen oppgave, pålagt fondet ved lov. Det er å opptre som en vanlig grunneier, og å sikre fondets avkastningen.

Myndighetsmisbruk: Kommunestyrerepresentantene Ramberg og Sollund skriver at OVF beskylder dem for myndighetsmisbruk. De mener dette betyr at fondet anklager dem for å misbruke makt. Det er ikke riktig. Når begrepet myndighetsmisbruk anføres i en forvaltningssak slik det dreier seg om her, så betyr det at det i saken f.eks. er lagt vekt på utenforliggende hensyn eller truffet vedtak som er klart urimelige.

Vi har hele tiden forsøkt på å være på tilbudssiden når det gjelder å finne gode løsninger med kommunen.  Det ønsker vi fortsatt å være.  Vi har også forsøkt å få til møter med ordføreren. Vi har sendt kommunen flere forslag til avtale de siste årene. Det siste sendte vi i april. Hvis kommunen kommer tilbake til oss på det, bør vi ha det vi trenger for en god dialog videre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer