TVIL: Arbeids- og sosialministeren, Anniken Hauglie, uttalte i en pressemelding tidligere i år at arbeidsmarkedet bedrer seg. Med et stigende antall unge voksne uten arbeid finnes det grunn til å tvile på det statsråden sier, skriver Maria Varteressian og Paul Buvarp (Ap). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

De unge ledige

Vanskelige tider sies å motivere til nyskapning og utvikling. Til en viss grad stemmer dette. Men hva skjer når en hel generasjon sliter med å få jobb, og det ikke blir fanget opp av samfunnet rundt? Utdanning, motivasjon og gode ferdigheter ser ikke lenger ut til å åpne dører til arbeidslivet på samme måte som før. Derfor står en stadig større del av «generasjon prestasjon» på utsiden av arbeidsmarkedet. Med oppbrettede ermer.

Vi må velge riktige personer, som aktivt går inn for å skape jobber, til å styre landet vårt. På denne måten sørger vi for at «generasjon prestasjon» ikke blir «generasjon arbeidsledig»!

Denne generasjonen er vår fremtid. De er våre unge voksne, både med og uten høyere utdannelse. Deres ansvar er å bygge landet videre. De skal sørge for at velferdsstaten ivaretas og videreføres. De er klare til å gjøre en innsats. Om de får muligheten, så griper de den. Gir vi dem muligheten?

Usynlig på statistikker

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsledigheten for de under 25 år er 2,5 ganger større enn ledigheten blant de mellom 25 og 55 år. Kandidatundersøkelsen fra Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) viser det samme. Ledigheten er størst blant de med mastergrad. Dette er en trend som har akselerert siden 2013.

Selv om undersøkelser utført av NIFU, SSB og NAV er omfattende er det likevel grunn til å tro at det finnes betydelige mørke tall. Regjeringens temaside om arbeidsledighet viser selv til at det finnes mange unge som er underrepresentert i NAVs ledighetstall. Dersom dette fortsetter vil vi om noen år se et stort hopp i antall unge arbeidsledige.

Trolig er de mørke tallene allerede altfor store. Flere studerer, og enda flere havner i en gråsone utenfor arbeidsmarkedet der de ikke er registrert som arbeidsledige. Det finnes ikke egne statistikker som nyanserer denne gråsonen. Derfor må vi finne indikatorer som kan hjelpe oss å se detaljene i dette bildet.

Søkertall til høyere utdanning, som i år var på over 135.500, kan være en slik indikator. Etter årets opptak står mer enn 36.000 uten tilbud om studieplass. I tillegg har antall studenter mellom 25 og 29 år nesten doblet seg mellom 2010 og 2015.

Tall fra Samordna opptak viser at langt flere studerer nå enn før. Det at flere tar høyere utdanning er bra. Men en så bratt stigning kan tyde på at mange velger studier i frykt for å møte et mettet arbeidsmarked der de blir outsidere. I tiden etter finanskrisen, og spesielt de siste årene, har antall studenter økt kraftig. Selv uten en tilsvarende befolkningsvekst!

Store skader

Den norske økonomien er i omstilling. I en tid der det skapes færre jobber er det betydelig fare for en tapt generasjon. Vi skal ikke se lenger enn til våre europeiske naboland for å få et inntrykk av hvilke følger arbeidsledighet blant unge voksne kan få på sikt.

Arbeid handler om langt mer enn det å tjene penger. Det handler om identitet, selvbilde og følelsen av å bidra til noe større. Det handler også om liv og helse. Studier fra det britiske Royal College of Psychiatrists (RCP) viser at arbeidsledighet i mer enn tolv uker øker sannsynligheten for angstlidelser og depresjon med 4-5 ganger. Studiene viser også at arbeidsledighet fører til mer sykdom og økt dødelighet.

Feilslått politikk

Det skapes ikke nok arbeidsplasser. Derfor er mange unge voksne arbeidsledige. Regjeringens skattekutt til de rikeste ser dessverre ikke ut til å ha gitt utslag i flere jobber.

Arbeids- og sosialministeren, Anniken Hauglie, uttalte i en pressemelding tidligere i år at arbeidsmarkedet bedrer seg. Med et stigende antall unge voksne uten arbeid finnes det grunn til å tvile på det statsråden sier. Adgang til midlertidige stillinger skaper usikkerhet i markedet. Så langt har dette ikke bidratt til annet enn å svekke arbeidsmiljøloven og til å skape en «bruk-og-kast» mentalitet hos arbeidsgivere. Som følge av dette strever mange unge med å få jobb og flere blir fanget i et vakuum av arbeidsløshet.

Det er ikke manglende kompetanse eller vilje, men feilslått politikk som holder de unge voksne utenfor arbeidsmarkedet. Dersom antallet unge ledige fortsetter å stige risikerer vi et tap som på sikt kan undergrave hele landets fremtidige velferd.

Arbeiderpartiet har valgt å ta et aktivt grep for å gjenvinne tilliten til at partipolitikken kan prioritere gode arbeidsplasser for unge voksne. På nyåret startet pilotprosjektet «Generasjon Y». Målet er å få særlig de mellom 25 og 35 år til å føle seg inkludert i å utforme politikken som skal bidra til å skape fremtidens arbeidsplasser.

Nå som norsk økonomi er i omstilling er det behov for en systematisk satsning på å få flere unge ut i arbeid. Det er vårt felles ansvar å sikre nyskapning, utvikling og trygge arbeidsplasser. Derfor må vi jobbe med å synliggjøre og sette på dagsorden de samfunnsproblemer som ikke fanges opp av statistikker. Vi må velge riktige personer, som aktivt går inn for å skape jobber, til å styre landet vårt. På denne måten sørger vi for at «generasjon prestasjon» ikke blir «generasjon arbeidsledig»!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer