UTYDELIG: Alle er enige om at UiT Norges arktiske universitet er en «vital» femtiåring. Men hvorfor – og ikke minst: hvordan?Jeg vil sterkt oppfordre rektoratet til å se på mulighetene for at 2018 kan være startskuddet for et bredt forskningsprosjekt om universitetets betydning for landsdelen, skriver Magnus Andersson. Illustrasjon: UiT / Nordnorsk debatt

Universitetet og det forskningsløse jubileet

Jeg vil derfor sterkt oppfordre administrasjonen ved rektoratet å se på mulighetene for at 2018 kan være startskuddet for et bredt forskningsprosjekt om universitetets betydning for landsdelen.

Den 22. mai hadde God Morgen Norge på TV2 et innslag om Hålogaland Teaters stykke «Å sykle i snøstorm». Forestillingen skal fortelle historien om universitetet, noe jeg håper både blir interessant og lærerikt. Yngvar Julin og Petter Næss fortalte engasjerende om teaterstykket og jeg bet meg merke i en sak. Petter Næss sa at de skulle «undersøke hva universitetet er» og at de skulle «forske på universitetet». I lys av hva jubileet både kan og burde reflektere, er det to interessante utsagn.

For det er noe problematisk med femtiårsjubileet. Misforstå meg rett, det er viktig å lage synlige arrangementer gjennom hele året, og et jubileum skal inneholde teater, konserter, formidling og feiring. Samtidig mangler jubileet selve kjernevirksomheten ved universitetet, nemlig forskningen. Ja, forskere og forskningen deres løftes fram, men hva med universitetet i seg selv? Julin og Næss understreker at universitetet er viktig for landsdelen og at betydningen er stor, noe som også blir nevnt i festtaler og på jubileumssidene på internett. Derimot forteller ingen hvorfor universitetet er viktig og hvordan det har fått den posisjonen den har i dag. Så da kommer det betimelige spørsmålet: Hvor er forskningen om universitetet?

UiT Norges Arktiske universitet er Nord-Norges største vitenskapelige institusjon, og bedriver forsking på nær sagt alle kunnskapsfelt. Vi bidrar til faglig utvikling – ikke bare regionalt – men internasjonalt på viktige områder innenfor medisin, naturfag, samfunnsvitenskapelige fag, musikk og juss – for å nevne noe. Det er vanskelig å innse den enorme innflytelsen universitetet har hatt på forskning i og om landsdelen gjennom et halvt århundre. Samtidig er flere tusen studenter utdannet her, der de fleste blir i landsdelen og gir et betydelig bidrag til offentlig og privat sektor. Bare i rene overføringer gir universitetet milliarder av kroner i ringvirkninger til Nord-Norge, i tillegg til de verdiene uteksaminerte studentene skaper. Dette er jeg blitt fortalt, men det finns lite forskning som analyserer og understøtter dette.

Det er derfor bemerkelsesverdig at universitetet ikke benytter anledningen til å vise muskler. Som en av Nord-Norges største arbeidsplasser, og med over 16.000 studenter, burde innflytelsen av universitetet ikke bare snakkes om i festtaler, den burde understrekes og formidles gjennom forskning. Da tenker jeg ikke bare på historiske undersøkelser om universitetets utvikling og organisasjon, men på en bølge av aktuelle forskningsprosjekter ved alle fakulteter og institutter. Hva er de økonomiske ringvirkningene av universitetet? Hvordan har institusjonen endret landsdelen både kulturelt og sosialt? Har universitetet talt samenes sak og i hvilken grad? Hvordan har den økende kvinneandelen blant studenter og ansatte bidratt til å endret oss? Forslagene er mange. Det blir i løpet av reportasjen løftet fram at UiT er en «vital» femtiåring – men igjen - hvorfor, og ikke minst: Hvordan?

Jeg mener det er viktig at universitetet viser hvilken drivkraft som bor i institusjonen gjennom å løfte frem sin egen virksomhet og viktighet ved å bedrive dens hovedaktivitet. Forskning og formidling er mantra i akademia, og jubileet omhandler, med rette, mye formidling. Det må likevel ikke underslås at fortellingen om universitetet i Tromsø må skapes gjennom forskning, og ikke en reproduksjon av vedtatte myter om at universitetet er viktig i seg selv. Initiativet og ressursene må komme ovenfra. Jeg vil derfor sterkt oppfordre administrasjonen ved rektoratet å se på mulighetene for at 2018 kan være startskuddet for et bredt forskningsprosjekt om universitetets betydning for landsdelen.

Det ville den vitale femtiåringen fortjent!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse