UNN er helseregionens faglige senter

UNN Tromsø er og skal fortsatt være vår spydspiss på pasientbehandling, utdanning og forskning, skriver Kristian Fanghol.

Nordlys skriver på lederplass at Helse Nord i høringsutkastet til utviklingsplan ikke vet hva vi «vil med UNN». UNN har vært og skal være vårt fullverdige regions og universitetssykehus. UNN skal ha rammebetingelser som sikrer at Helse Nord har gode funksjoner på dette nivå. UNN Tromsø er og skal fortsatt være vår spydspiss på pasientbehandling, utdanning og forskning. I hovedsak vil de pasienter som bør behandles ett sted i nord fortsatt samles i Breivika. Det er ikke snakk om noe linjeskifte i vår holdning til UNNs rolle. 

Hva handler utviklingsplanen om? 
Samhandling med kommunesektoren om det samlede helsetilbudet for befolkningen ervår største utfordring. Enda bedre faglig kvalitet og tjenester som er bærekraftig økonomisk og bemanningsmessig fordrer mer sammenheng og helhet. Dette gjelder særlig for dem som trenger oss mest. 45 % av ressursene går til 5 % av pasientene. Andre sentrale områder i planen er teknologi, rekruttering, kompetanse og kapasitet.

Helsetjenesten forandres 
Helsetjenesten er i rask endring. Kunnskapsmengden øker og digitaliseringen skaper nye måter å arbeide på både i og mellom sykehus. Det må skapes nye systemer og organisasjon som utnytter mulighetene for deling av kunnskap og hvordan sykehusene samarbeider seg imellom og med kommunehelsetjenesten.

Flere vil få UNN assistert behandling
Kommunikasjonsteknologi gjør det lettere å samle kompetanse fra ulike sykehus og nivåer i helsetjenesten rundt pasienten i stedet for å sende pasienten.
Avstandsovervåkning av syke, egenrapportering fra pasienter, nye telemedisinskeløsninger i hjemmet og mellom sykehus, chattefunksjoner mellom sykehus, fastlege og pasient vil utvikle måten tjenestene ytes på. Fra Danmark vet vi at dette reduserer bruken både av både sykehus og kommunehelsetjenesten. Telementoring er eksempel på en slik arbeidsform som er tatt i bruk. Spesialisten på UNN veileder et team ved et annet sykehus i gjennomføring av en operasjon. Pasienten slipper å reise og kompetanse opparbeides desentralt. Flere i nord vil få «UNN assistert behandling» nærmere der de bor. Vi vil få virtuelle enheter i nettverk som gjør spesialisert kompetanse tilgjengelig uavhengig av sted og trygger grunnlaget for gode tjenester.

Balanse i nord
Knappe investeringsmidler fordeles under mottoet «alle får, men ikke samtidig». Slik er det tatt et historisk investeringsløft på Stokmarknes og Gravdal, i Bodø, Kirkenes, Alta, Karasjok og Tromsø. Det er fortsatt investeringsbehov i Tromsø (Åsgård og Breivika) og psykiatrien i Bodø, men nå er det Narvik og Hammerfest som står fremst i køen. Det må også investeres på Helgeland etter at de knapt har fått midler på 15 år. Harstad sykehus har også en alder som gjør investeringer nødvendig. Vi legger til rette for en balansert utvikling av en samlet helsetjeneste i landsdelen. UNNs rolle er avgjørende og kompetansen der vil bli tilgjengelig for flere i nord. Regionfunksjoner og universitetsklinikkoppgavene skal prioriteres samtidig som vi skal trygge tilbudet for 60–70 prosent av pasientene som får sin behandling i det lokale sykehuset. Dette er hovedoppgaven i det regionale ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse