Det er på tide at våre politikere lytter til andre enn vindkraftbransjen og NVE, skriver representantene for Naturvernforbundet og La Naturen Leve. Foto: ANB

Unødvendig med vindkraft i nord!

I oktober 2017 inviterte vi samtlige partier i Finnmark til å delta på vårt vindkraftseminar i Lakselv Ingen, utenom representanter fra flere samepolitiske partier, kom. Nå prøver vi på nytt… nå i Tromsø…Eller vil vi også denne gang oppleve å bli neglisjert?

Det er som å høre Bellona og tidligere næringsminister Trond Giske for noen år tilbake som påstod at gruvenæringa kunne sameksistere med reindrifta, uten at de kunne komme med belegg for å understøtte en slik påstand.

Norsk vindkraftindustri er i årevis blitt subsidiert av grønne sertifikater. Det vil fortsette i årevis ennå for alle anlegg som får konsesjon før 2021. Det er vel derfor utenlandsk kapital står i kø for å finansiere og tjene penger på mer landbasert vindkraft. Politikerne evner ikke å se at dette dreier seg om profitt og tror gladelig på bransjens retorikk om at vindkraft vil bidra til “det grønne skiftet”! Ingen ser ut til å ville lytte til de store naturvernorganisasjonene med titusener av medlemmer som både tar klassisk miljøvern og de menneskeskapte klimaendringene på alvor. Særlig tydelig er dette i Nord-Norge.

Flere politikere og næringsorganisasjoner viser til at vindpotensialet her i nord er svært bra og lukrativt for vindindustrien, men de sier sjeldent noe om negative konsekvensene det har for natur, friluftsliv og reindrifta. Tidligere nestleder i miljøstiftelsen Zero har uttalt at “Finnmark har Europas beste vindressurser” (Nordlys 16.09.14) og ”Vi har dugelig med landareal” (Nordlys 17.12.14), mens på en næringslivskonferanse for noen år siden ble det hevdet at 98 % av arealene i Nord-Norge bestod av “uutnyttet areal” (NRK 12.11.14).

En som har oppsummert det kommersielle «potensialet» for vindkraft på en eksemplarisk måte er gruppeleder i KrF Finnmark, Svein Iversen: “Så har vi vindkraften.Også her er Finnmark langt fremme. Vi har fire vindkraftverk i Finnmark, det ene er faktisk verdens mest effektive. Det som skal bli Norges nest største vindkraftverk er under utvikling i Finnmark. Og det helt uten subsidier. Det er unikt innen vindkraft. Bare i kystområdene i Finnmark har vi et teoretisk vindkraftpotensiale som er større enn samlet norsk vannkraftproduksjon” (Nordlys 12.12.17).

Med slike påstander blir vindindustriens rasering av naturen og dens konsekvenser for mennesker og dyreliv totalt usynliggjort – for ikke å snakke om følgene for reindrifta. I sitt innlegg skryter Iversen av reindrifta på den ene siden, mens han på den andre siden ønsker seg økt industriell virksomhet fra olje -og gass,- gruve og vindkraftnæringa. Du snakker om å skyte seg selv i foten! Det er som å høre Bellona og tidligere næringsminister Trond Giske for noen år tilbake som påstod at gruvenæringa kunne sameksistere med reindrifta, uten at de kunne komme med belegg for å understøtte en slik påstand.

I Finnmark planlegger selskapet Grenselandet AS å bygge ut vindkraft-industrianlegget “Davvi” midt på Laksefjordvidda, i et av Norges største gjenværende inngrepsfrie områder. De skal bygge inntil 267 vindturbiner i et område på 78 km2, noe som er omtrent 4 x arealet av Tromsøya. Undersøkelser fra flere reinbeitedistrikter hvor vindindustri har blitt installert, viser at reinen skyr et område mange ganger det fysiske arealet hvor turbinene er plassert. Det er i hovedsak blinkende lys og lyden som skremmer reinen.

Vindkraft kan derfor, i tillegg til de mange andre alvorlige konsekvenser den gir, få fatale følger for en minoritet i Norge som med god grunn har fått status som urfolk. Ordføreren i Karasjok sa på et folkemøte som ble holdt i den samiske bygda Sirma høsten 2017, at om planene til Grenselandet AS skulle bli realisert, så vil 40 reindriftsfamilier i hans bygd bli alvorlig rammet og flere må sannsynlig legge ned drifta. Et skriv fra Fontene Forskning i 2017 viser at NAV-tiltak overfor reindriftsutøvere er dårlig tilpasset deres kultur. Med andre ord: Penger kan ikke erstatte tapt beiteland. Det er lite som tyder på at vindkraftindustrien kan sameksistere med reindrifta. Derfor har Naturvernforbundet i Finnmark og La Naturen Leve gått inn for at en må si nei til vindkraft i reinbeiteland.

Noen tall: 97 % av dagens strømproduksjon kommer fra vannkraft. Produksjonen varierer med nedbøren, men det er i årevis produsert mer strøm enn Norge forbruker. 2016 0g 2017 var rekordår så langt. I 2017 ble det produsert 149 TWh mens vi brukte 134.. Kraftoverskuddene brukes til eksport. I årene fremover vil kraftproduksjonen øke ifølge NTNU, grunnet mer nedbør, oppgradering av eldre vannkraftverk og energieffektivisering. Norges kraftbehov vil også øke, sier NVE, men på ingen måte slik at det er behov for mer vindkraft. Så hvorfor rasere enorme områder med natur og ødelegge reinbeiteland i Nord-Norge?

Det er mulig at Davvi ikke vil bli subsidiert, men vi tviler! Hvem betaler f. eks. nettutbyggingen? Vil kraftsalget bli garantert av statlige fond? Den som lever, får se! Forøvrig vil Davvi bli finansiert av det finske selskapet St1. Altså enda et vindkraftverk med utenlandsk kapital!. Det er åpenbart fristende for utlendinger å investere i norsk vindindustri. Store og kapitalsterke fonds og banker står gjerne bak. De har penger, lave avkastningskrav og tid til å vente på at kraftprisen (kanskje!) på lengre sikt vil stige.

I oktober 2017 inviterte vi samtlige partier i Finnmark til å delta på vårt vindkraftseminar i Lakselv Ingen, utenom representanter fra flere samepolitiske partier, kom. Nå prøver vi på nytt: Lørdag 9. juni arrangerer vi nytt vindkraftseminar, nå i Tromsø. Samtlige partier i landsdelen vil bli invitert. Det er på tide at våre politikere lytter til andre enn vindkraftbransjen og NVE. Nå får de sjansen til å ta vindkraftproblematikken i Nord-Norge på alvor! Eller vil vi også denne gang oppleve å bli neglisjert?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse