Samisk kultur i byen er derfor noe som ofte oppfattes som litt malplassert, noe som det ikke riktig finnes rom for. Går man på jobb eller i butikken i kofte, må man regne med at folk i hvert fall snur seg. Bildet er fra det samiske jubileet i Trondheim i februar. Foto: Sametinget

Urban samiskhet – utopi eller gyllen mulighet?

Byen nødvendiggjør samisk kulturell kreativitet, siden man må finne nye måter å synliggjøre samisk språk og kultur på i byen.

Bysamisk politikkutvikling er i vinden. En rekke bykommuner har nå inngått forpliktende avtaler med Sametinget, og NOUen Hjertespråket nevner også byenes rolle og ansvar for de samiske språkenes overlevelse. Stadig flere samer bor i byer, og med det følger forventninger om samisk tjenestetilbud og kulturliv også i byene. Samtidig skjer dette ikke nødvendigvis uten motstand, noe vi særlig ser i det til tider opphetede debattklima i sosiale medier. Men hvorfor er det slik?

Det at samer bor i byer, er ikke noe nytt. Mange byer ligger i tillegg i områder som fra gammelt av har hatt en samisk bosetning. Samisk kultur er imidlertid likhet med urfolk over hele verden fortsatt noe som assosieres først og fremst med rurale strøk, ikke med det urbane liv. Det «autentiske» og «ekte» er noe som først og fremst knyttet til rein, vidde og fri natur, ikke asfalt og kaféliv. Mange samiske symboler er også knyttet til natur snarere enn til byliv. Samisk kultur i byen er derfor noe som ofte oppfattes som litt malplassert, noe som det ikke riktig finnes rom for. Går man på jobb eller i butikken i kofte, må man regne med at folk i hvert fall snur seg.

Den samiske forskeren Rauna Kuokkanen påpeker at urfolk ofte snakkes om på en måte som kan knyttes til hierarkiske og til dels rasistiske forståelser av kultur, hvor urfolkskulturer assosieres med begreper som naturfolk, autentisitet og tradisjon. Urfolkskulturer blir derfor frosset i tid og rom, noe som ignorerer det faktum at også urfolkskulturer konstant er konstant endring, slik alle kulturer er. I en norsk kontekst er det sjelden noen som betviler norskheten til nordmenn som bor i byer og ellers lever et moderne liv. Samer blir derimot ofte vurdert etter kriterier som vektlegger opprinnelighet og autentiskhet, noe som implisitt tar fra dem mulighet for endring og gir et bilde av en ødelagt kultur. Selv om det blir stadig mer fokus på samisk utvikling i byene, bidrar stereotypiene til at det ikke gis tilstrekkelig konseptuelt og identitetsmessig rom for urban samisk kulturell utvikling.

Samtidig er alle kulturer avhengig av å utvikle seg. En levende kultur er en kultur i bevegelse. I dag kan vi se at byene også har en viktig rolle i den samiske samfunnsutviklingen. Samisk utvikling i byene utfordrer ikke bare det norske samfunnet, men også det samiske. Byen nødvendiggjør samisk kulturell kreativitet, siden man må finne nye måter å synliggjøre samisk språk og kultur på i byen. Sammen med de tradisjonelle samiske områdene har derfor byene en viktig rolle i samisk overlevelse, siden overlevelse også innebærer endring.

Et eksempel på dette er nasjonal koftedag, #gáktebeaivi, som opprinnelig var et initiativ fra den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, men som i dag er blitt en viktig dag for mange samer. Ved å bruke samiske klær i hverdagen, det være seg i byen eller på bygda, og dele det på sosiale medier, utfordres usynliggjøringen av samisk kultur også i byen. Det samme gjør skilting på samisk og samiske kulturelle begivenheter i byen. Satsing på samisk tjenestetilbud og synliggjøring av samisk språk og kultur i byene er derfor helt nødvendig, siden det er helt nødvendig for å normalisere samisk tilstedeværelse også i byene.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer