Arkeologiske funn dokumenterer at nordmenn var i Troms og Finnmark før nasjonsdannelsen. Følgelig: Nordmenn er urbefolkning i Troms og Finnmark.

En ser ofte innlegg i pressen der Sametinget, ansatte i Sameavdelingen i kommunaldepartementet, og enkeltpersoner hevder at samene er urbefolkning i Troms og Finnmark. Det vil si et folk som var i området da Norge som nasjon ble grunnlagt på 800-tallet e Kr.

Opp mot slike påstander må en sette de dokumenterte arkeologiske og historiske fakta som foreligger.

Arkeologiske funn i området, som kan dateres til ca. år 300 e Kr, viser spor etter norrøn bosetting (nordmenn). Dette ser en blant annet ut fra typisk, norrøn byggeskikk, med «langhus», og ut fra gjenstander.

Det er gjort mange norrøne funn fra tiden før Norge ble grunnlagt. Ett av funnene ligger på Ekkerøy øst for Vadsø.

Arkeologiske funn dokumenterer at nordmenn var i Troms og Finnmark før nasjonsdannelsen. Følgelig: Nordmenn er urbefolkning i Troms og Finnmark.

Hva med samisk tilstedeværelse i det aktuelle området?

Nyere finsk forskning viser at samene innvandret fra øst til søndre Finland rundt begynnelsen av vår tidsregning. Til nordre del av Finland kom de langt senere. Etter nasjonsdannelsen i Norge.

Arkeologiske funn som viser samisk bosetting fra før nasjonsdannelsen er ikke kjent.

Skattemanntall i 1567, dokumentert av Prof. J.A. Friis, viser at tallet på nordmenn i området var fire ganger så høyt som summen av finner (samer) og kvener. Dersom samer og kvener var i området før nordmenn så er det grunn til å forvente av forholdet hadde vært omvendt.

Fra 1700 til 1850 fulgte det en stor innvandring av samer og kvener. Dette kan blant annet forklares ut fra dokumentasjon om reindriftsutøvere som kom fra Finland og Sverige til Kautokeino.

Adolf Steen, som har utgitt en rekke bøker om samiske forhold, blant annet «Kautokeinoslekter» av 1952, har gitt en fortegnelse over 65 ulike familier som innvandret til Kautokeino etter 1640. Han skriver at offentlige dokumenter viser at den første utøver av tamreinreindrift, Logje (Aslachson), opprinnelig tysk lensmannsslekt, kom til kommunen fra Finland rundt 1642.

Andre kjente utøvere av tamreindrift, som Turi år 1680 (fra Jukkasjærvi, lensmannsslekt), Kemi år 1700 (fra Kemi), Gaup år 1724 (fra Kemi), Eira år 1726 (fra Sverige), Sara år 1710 og 1730 (fra Jukkasjærvi), Tornensis år 1720 (fra Øvre Torneå, stor presteslekt som gikk over til reindrift) Siri år 1730 (fra Kuusamo), Hætta år 1750 (fra Øvre Torneå, opprinnelig tysk (Hinderson), kom via Hiettaniemi (Hætta)

Videre, Boine år 1815 (fra Finland) og Magga år 1891 fra Enontekis, opprinnelig fra Jukkasjærvi, og Keskitalo år 1910 fra Finland.

Kan etterkommere av disse nevnte hevde at de er urbefolkning i Norge?

Historiker Steinar Pedersen sin framstilling i NOU 1994 om samene som den første befolkning i Troms og Finnmark bygger ikke på arkeologiske eller historiske fakta. Den er mer et uttrykk for politisk tenkning.

Det er skuffende, i forhold til folks tillit til Sametinget, at institusjonen ikke informerer norske politikere og myndigheter om ovennevnte faktiske forhold.

Befolkning i Troms og Finnmark, både samer og nordmenn, har rettmessig krav på en forklaring fra Sametingsrådet om hvorfor tinget har unnlatt å redegjøre for grunnlaget for påstander om at samer er urbefolkning på norsk territorium.

Rådet oppfordres med dette til å gi en slik offentlig redegjørelse via aviser og øvrige medier. Unnlater rådet å gjøre dette må det oppfattes slik har rådet ikke har grunnlag for sin påstand.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96