Samisk forskning i Norden kan hente mye inspirasjon fra det som skjer andre steder i verden, ikke minst når det gjelder dristighet og vilje til å stole på egen kunnskap og egne erfaringer med hensyn til innfallsvinkler, tematikk, utforming og styring av forskningsprosjekter, skriver Harald Gaski. Foto: Stig Brøndbo, UiT Norges arktiske universitet

Urfolksmetodologi og samisk forskning

Målet om ny kunnskap må alltid relateres til folket, kulturen og forskningssamfunnet som kunnskapen skal tjene.

Noe av det mest spennende som skjer innen samisk forskning og høyere utdanning for tiden, er utprøvingen og anvendelsen av urfolksmetodologi. Internasjonalt har en allerede i et par tiår diskutert hvordan urfolkene selv skal få større selvstyre både når det gjelder forskningspolitikk og -tematikk, samt hvilke perspektiver som skal brukes. I Norden har ikke denne debatten vært særlig framtredende til nå. Samiske akademikere har vært opptatt av at samer selv skal få utføre forskning, men har ikke involvert seg så mye i debatten om hvordan og etter hvilke premisser forskningen bør utøves.

Forskningsinstitusjoner med samiske avdelinger har stort sett vært drevet på samme måte som i majoritetssamfunnet. Graden av påvirkethet og behovet for dekolonisering av samisk forskning har en stort sett latt ligge.  Etter den verdenskjente boka til maori-forskeren Linda Tuhiwai Smith Decolonizing Methodologies, 1999, har det imidlertid reist seg røster som ønsker en debatt med hensyn til samisk forsknings posisjon og betydning.

Disse forskerne henter støtte og inspirasjon både fra Nord-Amerika og Oceania. Den indianske litteraturforskeren Craig Womack er opptatt av at urfolk skal kunne bruke egen kulturkompetanse i utforskningen av egne kulturuttrykk, noe som sin tur er med på å bidra til større selvbestemmelse over egne fagfelt.

I denne sammenheng er maori-forskeren Graham Smiths påstand om at koloniseringen slett ikke er slutt en viktig påminnelse – at post i post-kolonial ikke stemmer med den virkeligheten som urfolk møter. Det trenges en bevisstgjøring som bringer urfolk ut av en reaktiv tilstand, hvor en bruker tid og ressurser på å besvare myndighetenes forespørsler, til å komme over i en proaktiv praksis hvor en setter seg i stand til å stake ut sin egen kurs, basert på egne behov og erfaringer. Graham Smith gjør et poeng av å utvikle maori filosofi, verdensanskuelse og kulturelle prinsipper som består av en praksis-del og en teori-del.

Samisk forskning i Norden kan hente mye inspirasjon fra det som skjer andre steder i verden, ikke minst når det gjelder dristighet og vilje til å stole på egen kunnskap og egne erfaringer med hensyn til innfallsvinkler, tematikk, utforming og styring av forskningsprosjekter. Autonomitenkningen understreker hvor viktig det er å selv kunne fatte beslutninger som vedrører ens eget språk og egen kultur, og at beslutningene må reflektere kulturelle, politiske, økonomiske og sosiale preferanser. Herunder kommer også behovet for en felles visjon for hva en ønsker å oppnå, og at denne forestillingen følges opp av en transformativ praksis; altså praktisk arbeid for å endre situasjonen til den tilstand urfolket selv ønsker. Derfor er det behov for ”change agents”, personer som bruker tid på å arbeide mot målet om større uavhengighet i forsknings- og utdanningsspørsmål.

Det vil selvsagt alltid finnes stemmer som står i opposisjon til dette synet – blant forskere som tilhører majoriteten, men også blant urfolkenes egne akademikere, de som i denne sammenheng framstår som forsvarere av hegemoniet; det vil si av en tilstand som viderefører dagens styringsordninger – enten fordi disse personene selv har fordeler av det eller fordi de oppfatter urfolksmetodologien som altfor politisert. Det er imidlertid viktig å understreke at det her dreier seg om forutsetningene for forskningen, om legitimiteten til å kunne bruke og prøve ut egne kunnskapstradisjoner og forståelsesformer, i tillegg til rene metodevalg for konkrete forskningsoppdrag. Det er med andre ord ikke tale om å kaste vrak på det som er gjort til nå, og heller ikke et forsøk på noe tvang til å følge kun ett spor for framtiden. Saken dreier seg imidlertid om åpenhet og vilje til også å tillate urfolksperspektivet å komme fram på egne betingelser og med egen terminologi. Når det gjelder forskning på samisk kultur og kulturelle uttrykksformer, vil dette innebære at samiske verdinormer, estetisk tenkning og begrepsapparat skal kunne danne grunnlag for analyse av f.eks. samisk kunst, litteratur, film og musikk, men også av samisk samfunnsliv. Ikke som den eneste innfallsvinkel, men som en like gyldig og legitim tilnærming som tradisjonelle “vestlige” forståelsesformer.

I urfolksforskningen er nemlig ikke estetikken kun en kunstvitenskapelig formspråkslære, den representerer verdier som tilhørighet og etisk ansvar, og står for en holistisk tilnærming til sammenhengen mellom det gode liv og måten vi faktisk lever våre liv på. Slik sett griper den rett inn i mange av hovedstrømningene i samfunnsdebatten om menneskets ansvarlighet og individets posisjon i de sentrale spørsmålene om miljø, klima og vår fortsatte eksistens på jorda.

Det er i dette perspektivet at samisk forskning bør framstå med egenverdi og med internasjonale ambisjoner – ikke minst som en forskningspraksis som er attraktiv for andre forskere å søke samarbeid med. I så henseende vil det være helt sentralt at universitetene og høgskolene i Norden samarbeider, på tvers av landegrenser og på tvers av gamle faglige skillelinjer. Målet om ny kunnskap må alltid relateres til folket, kulturen og forskningssamfunnet som kunnskapen skal tjene, så derfor vil også hensynet til kapasitetsbygging være sentralt – ikke minst gjennom å utdanne urfolkskandidater selv til å være ledende innen denne forskningen.

  • Du kan høre mer om forskningen til Harald Gaski i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse