En sterkere amerikansk, militær tilstedeværelse på norsk territorium er allerede på gang, bl.a. med aktive sonderinger for å stasjonere amerikanske marinesoldater i indre Troms. Dette bildet viser soldater fra United States marines i en landgangsoperasjon under øvelse Cold Response i 2012. Foto: Sjoerd Hilckmann / Nederlandske Forsvaret

USAs misnøye med Forsvaret

Det er i det hele tatt ganske åpenbart at onkel Sam ikke er særlig imponert over det norske Forsvarets samlede operative evne i nord.

Kommer USA til å overta mer og mer av det kollektive forsvaret av Norge, fordi Norge ikke klarer å gjøre sin del av jobben?

Regjeringen Solberg ser ikke ut til å ville løfte forsvarsbudsjettene slik at Norge når målet om å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål – på tross av at statsminister Erna Solberg selv forpliktet Norge til nettopp dette på NATOS toppmøte i Wales i 2014. Ernas stahet på dette området ser nå ut til å medføre konsekvenser som langt fra er ønskelig. USA kan komme til å overta mer og mer av forsvarsjobben som Norge selv skulle ha utført.

Misnøyen hos USA har ikke vært vanskelig å få øye på. Den har ikke minst dreid seg om den manglende kapasiteten til å holde oppsyn med hvor Russlands atomubåter befinner seg til enhver tid. I den senere tid har ikke Norges maritime overvåkningsfly maktet jobben. Årsaken kan delvis tilskrives all usikkerhet som er skapt når regjeringens vedtatte langtidsplan for Forsvaret innebærer nedlegging av Andøya flystasjon. Men også fregattvåpenets manglende evne til ubåtjakt, der de har seilt uten dedikert helikopterstøtte grunnet den skandaløse mangelen på levering av NH90-helikoptre, har åpenbart fått amerikanerne til å ta opp problemet med manglende leveranser på data om situasjonen i våre havområder. Og mye tyder på at saken har blitt tatt opp på en svært tydelig måte. Det er ikke tilfeldig at forsvarssjefen nå har foreslått at alle NH90-maskiner skal øremerkes til fregattene.

Det er i det hele tatt ganske åpenbart at onkel Sam ikke er særlig imponert over det norske Forsvarets samlede operative evne i nord. I forrige uke publiserte nettstedet aldrimer.no innholdet i et notat utarbeidet av en analyse- og planavdeling ved USAs Defense Intelligence Agency. Notatet, som nå sirkulerer i Pentagon, tar bl.a. for seg situasjonen på NATOs nordflanke. Bakgrunnen er etableringen av NATOs nye Atlanterhavskommando og hvordan dens nye planverk for USAs framtidige base- og styrkestruktur bør se ut.

I notatet foreslås det å etablere en permanent amerikansk tilstedeværelse på Andøya flystasjon med åtte til 12 amerikanske P-8A Poseidon overvåkingsfly (MPA). Og ikke bare det: «USA mener det minimum bør være 20 kampfly på beredskap på NATOs nordflanke. Norge har bare to F-16-fly på NATO-beredskap i Bodø. Notatet drøfter mulige grep som kan anvendes slik at Norge aksepterer amerikanske forsterkninger og kanskje en rotasjonsbasert amerikansk kampflyskvadron eller mer», skriver aldrimer.no. I tillegg skal notatet uttrykke at det er ønskelig med langsiktig amerikansk bruk av flystasjonene både på Andøya og Bardufoss.

En sterkere amerikansk, militær tilstedeværelse på norsk territorium er allerede på gang. I løpet av fjoråret var amerikanske P-8A Poseidon-maskiner på hyppige besøk på både Andøya flystasjon og Bodø flystasjon. På Værnes har det i over et år vært stasjonert 330 US Marines på rotasjonsbasis.  Og sist høst avslørte Nordlys at det foregikk aktive sonderinger for også å opprette en lignende tilstedeværelse for amerikanske marinesoldater i indre Troms. Det har også blitt kjent at USA har vedtatt et budsjett for å tilrettelegge for stasjonering av et antall amerikanske kampfly på Rygge.

Dersom alle disse tiltakene som foreslås i notatet blir godkjent av Norge og realisert av USA, har Norge brutt med politikken om at det ikke skal opprettes permanente, utenlandske baser i fredstid på norsk jord. Slik utviklingen har gått, og gitt den sittende regjerings vegring mot en storsatsing på Forsvaret i alle domener, er det ikke umulig at basepolitikken Norge har ført helt siden 1950-tallet blir oppgitt. Norge er under kraftig press fra USA og dersom Norge ikke imøtekommer amerikanernes ønsker, vil garantien om å komme Norge til unnsetning kunne bli kraftig uthult.  Ingen i NATO, heller ikke USA, vil rykke ut for å forsvare et land som har forsømt å forsvare seg selv.

På den annen side vil det å forkaste den tradisjonelle, norske basepolitikken ha som konsekvens at Norge overfører viktige deler av vår suverenitet til supermakten USA. En ting er å ha en sterk storebror, en annen at lillebroren blir pisket til å løpe ærend for storebroren dagen lang. Dessuten vil en militær tilstedeværelse av det format USA ser ut til å ønske seg i Norge, forverre forholdet til Russland i en grad som det er vanskelig å forestille seg.

Uansett hva som blir realitetene til slutt, er det åpenbart at mangelen på en omforent, politisk satsing på et godt utrustet, nasjonalt forsvar kan bli svært kostbar for Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse