Nordlys hyller ofte det arktiske på lederplass, men tidvis er det vanskelig å få øye på hva man skal leve av i det samme Arktis.

Diskusjonen om reversering har vært framtredende i vår. Det er tydeligvis ikke bare i de politiske partier den råder grunnen. Også i redaktørkorpset til Tromsø-avisen Nordlys har man behov for å snu opp ned på det man tidligere har ment og er uenig med det man selv mente for bare et halvår siden.

Den gang var man for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå er man imot.  Midt i oktober mente Nordlys at; - En bred konsekvensutredning er ikke noe vi bør frykte, men hilse velkommen. Med den får vi vitenskapelige undersøkelser av naturverdier, marinbiologi og havmiljø. I tillegg får alle berørte parter avgi høringsuttalelser.

Det mener tydeligvis ikke avisens ledelse lenger. Ikke med argumentet om at man har fått den kunnskapen man ikke fryktet i fjor høst, men fordi man fikk svar på helt andre spørsmål enn man stilte den gang.

Det er tindrende klart at det ikke er snakk om utvinning av olje eller gass nå, men konsekvensutredning. Dette er som Nordlys selv sa i oktober; - Konsekvensutredning handler om å innhente kunnskap om det aktuelle området på bred front, for deretter å ta avgjørelser om hva slags næringsaktivitet som kan slippe til, og ikke slippe til, i området. Dette er en kunnskapsbasert tilnærming som vi støtter fullt ut.

Nordlys argumenterte godt for at det er ikke likhetstegn mellom konsekvensutredning og åpning den gang. Noe som tydeligvis ikke er like fullt forstått nå; Da slo Nordlys fast; - Vi er fullt klar over motargumentene fra miljøbevegelsen, sentrum og venstresiden, som hevder at konsekvensutredning nærmest med lovmessighet fører til at området blir godkjent og åpnet for petroleumsutvinning. Dette er simpelthen ikke riktig, men gjentas så ofte at det fremstår som en etablert sannhet. Men det finnes mer enn ett eksempel på at kunnskapsinnhentingen – konsekvensutredningen – har ført til at områder ikke har blitt åpnet for petroleumsaktivitet. 

Svarene som har fått Nordlys til å skifte mening er at det muligens skal finnes mere ressurser i områder i Barentshavet som verken er utredet, undersøkt av næringen eller åpnet for noen slags virksomhet verken nå eller på lang tid enda. I en situasjon hvor både fagbevegelsen og Arbeiderpartiet i vår har klart å komme frem til et standpunkt hvor man åpner for en konsekvensutredning av i alle fall Nordland 6, så velger Nordlys å si nei og atter nei. I alle fall denne gangen. Det får Nordlys, på basis av opplysninger som ikke har noen slags sammenheng med dette temaet verken i tid eller i geografi, til å reversere sine egne standpunkt.

Dessverre er dette ikke noe særsyn i Nordlys. I desember 2015 slo man fast at; Finnmark og Nord-Norge kan ikke være et uberørt naturreservat uten industriell virksomhet. Der støttet Nordlys på lederplass Nussirs utbygging i Kvalsund, Noen få måneder etterpå slo daværende kommentator og nåværende politiske redaktør at de samme meningen var sterkt tvilsom; Hele ideen om å deponere gruveavfall på bunnen av en nasjonal laksefjord, er basert på et foreldet koloni-syn på Finnmark. En fjern avkrok som egner seg for økologiske eksperimenter man ikke ville funnet på i mer siviliserte strøk, sa Skjalg Fjellheim da.

Nordlys hyller ofte det arktiske på lederplass, men tidvis er det vanskelig å få øye på hva man skal leve av i det samme Arktis. I forrige uke kunne man på avisens kommentarplass lese en stor skepsis til økt turisme i nord. Man kan jo lure på hva Nordlys skal snu på neste gang. Lite forutsigbart er i det i alle fall.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

4
423

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
0