Karl Johan Jakola i Norinnova Invest har den krevende jobben med å finne 150 millioner i privat, risikovillig kapital i Nord-Norge. Det går tregt. (Foto: Ole Åsheim)

Utflagging og kapitaltørke, to sider av samme sak

Det er trist for Nord-Norge at rikinger med risikovillig kapital ikke står i kø her oppe, men rart er det ikke.

Kanskje noen, ikke minst politikere, burde utfordre Marine Harvest eller Lerøy, for eksempel, på risikovillig kapital?

Staten har gått inn med 150 millioner kroner til et nytt nasjonalt kapitalfond, styrt fra Tromsø. Dette er et nasjonalt fond, og innovasjon basert på stedbundne ressurser i nord er viktig for framtidig velferd her i landet.

 Men for at pengene skal bli aktivert, må det private næringslivet stille med et tilsvarende beløp. Det viser det seg å være liten vilje til. Så langt har man fått inn bare 20 millioner.

Nå tikker og går klokka for fondet. Man har fått utsatt fristen for kapitalinnhenting, og stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (Frp) mener det er veldig rart at man opplever fullstendig kapitaltørke i nord, mens tilsvarende fond i sør blir fulltegnet på kort tid.

Det er ikke vanskelig å være enig med Korsberg i at det er trist for Nord-Norge at rikinger med risikovillig kapital ikke står i kø her oppe, men rart er det ikke.

Dette er symptomatisk for en landsdel som med god, politisk drahjelp har fått utflagget eierskapet til naturressursbaserte næringer over mange år.

Når mangelen på kapital synes merkbar her, er den ikke det hos for eksempel oppdrettsgigantene, som tjener penger så det suser på laks fra lokaliteter i nordnorske fjorder. Kanskje noen, ikke minst politikere, burde utfordre Marine Harvest eller Lerøy, for eksempel, på risikovillig kapital?

Korsberg peker på Sparebanken Nord-Norge. Problemet er bare at sparebanken ikke vil. Konsernsjef Jan-Frode Janson vil nå kun drive bank, og ikke ha rollen som den som alle regner med når det kommer til risikovillige investeringer. Det er heller ikke vanskelig å forstå. SNN har mange brannsår etter feilslåtte satsinger. Millionene har rullet ut, fra det ene og det andre fondet.

Samtidig er det klart at banken er en betydelig aktør i nord. Med et resultat på over en milliard, bør det være rom for mer enn donasjoner til idrettslag og musikkorps.

I vinter gikk Nordlys sin næringslivsredaksjon, Nord24, gjennom satsinger via fond for til sammen 1 milliard i landsdelen. Resultatene er bedrøvelig lesing. Det som skulle skape landsdelens framtid, endte ofte med konkurser og store tap. Dette har selvsagt også markedet fått med seg. Risikovillig kapital betyr ikke at man aldri skal ha noe igjen for investeringene.

Gjennom offentlig finansierte fond pluss følgeinvesteringer fra nordnorsk næringsliv, ble det altså reist 1 milliard kroner. Det betyr at det ikke er helt tørke når det gjelder risikovillig kapital i nord. Kanskje årsaken til at investorene holder seg unna denne gangen ikke er mangel på kapital, men heller mangel på gode prosjekter?

Det er forståelig at regjeringen sine stortingsrepresentanter fra Troms vil ha politisk uttelling for dette nye fondet. Men med regelverk som har blitt tilpasset “markedet”, slik at eierskap kan “outsorces”, slik det har skjedd ikke minst under Høyres regimer, måtte man regne med at verdiene også forsvant sørover eller til utlandet. Da blir det smått med kapitalsterke miljøer tilbake.

Kanskje Høyre skal appellere til det man nå bør regne med er  gode venner i fiskeri eller oljenæringa?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer