Allerede dagen etter at et russisk helikopter styrtet ved Svalbard, så tydeligvis noen i Kreml sitt snitt til å slå politisk mynt på tragedien. På nytt fremmes krav om en russisk redningsbase på Svalbard. Bildet er fra en norsk redningsøvelse. Foto: Forsvaret

Utnyttelse av en tragedie

At myndighetspersoner i Moskva finner det opportunt å misbruke en tragisk ulykke med tap av åtte menneskeliv til politiske formål, ennå mens redningsarbeidet pågår, er ikke annet enn forstemmende.

Et russisk helikopter med åtte mennesker om bord styrter i havet utenfor Kapp Heer på Svalbard. Når alarmen går blir alle tilgjengelige ressurser satt inn for å lete etter helikopteret og de som var om bord. Dessverre er det for sent. Helikoptret blir etter noen dager lokalisert på havbunnen, 209 meter under overflaten. Til nå har bare en av de antatt omkomne blitt funnet.

Fortsatt letes det etter omkomne. Men allerede dagen etter at helikoptret styrtet, så tydeligvis noen i Kreml sitt snitt til å slå politisk mynt på tragedien. Nettstedet «Independent Barents Observer» (IBO) kunne denne uka fortelle at Anatoly Leontiev, som representerer den russiske fiskerinæringen, gikk ut og gjentok et tidligere krav om at det var på høy tid å bygge en ny russisk base for søk og redning på Svalbard. «Denne tragiske situasjonen bringer igjen frem spørsmålet om nødvendigheten av en russisk redningsbase på Svalbard», uttalte Leontiev til telegrambyrået TASS. Han henviste til de mange russere om bord på den store fiskeflåten og også til de russiske gruvearbeiderne på Svalbard, og at disse gjorde det påkrevet at det også var russiske redningsmenn til stede på Svalbard.

Merkelig nok har man fra annet russisk hold berømmet den innsatsen som ble gjort fra norske myndigheters side, ikke minst sysselmannen på Svalbard og den norske Hovedredningssentralen, da ulykken var ute. At myndighetspersoner i Moskva finner det opportunt å misbruke en tragisk ulykke med tap av åtte menneskeliv til politiske formål, ennå mens redningsarbeidet pågår, er ikke annet enn forstemmende.

For ingen skal være i tvil om at dette er et politisk utspill, som attpå til inngår i en serie uttalelser fra russiske myndigheter de siste årene. Det handler ofte om hvor misfornøyd de er med det norske styret på Svalbard. Norge gir ikke Russland de rettighetene som russerne etter Svalbard-traktaten har krav på, og legger bånd på lovlig russisk aktivitet på øygruppen, mener Kreml.

For bare to uker siden møtte den russiske utenriksministeren, Sergei Lavrov, sin norske motpart Børge Brende. Rammen var et møte i Barents Euro-Arktiske Råd. På pressekonferansen etter møtets slutt gikk Lavrov i strupen på Norge og den norske utenriksministeren, som for øvrig hadde sin siste dag på jobben. (Brende skal jo overta presidentvervet i World Economic Forum). I følge IBO uttalte Lavrov at samarbeidsforholdene på Svalbard burde ha vært mye mer konstruktive. Russland ble gang etter gang forhindret i å utøve sine rettigheter og nordmennene nektet å ha en dialog om stridsspørsmålene. «Det russiske Utenriksdepartementet sendte i fjor to diplomatiske noter til den norske siden, men fikk ingen svar». (-) Vi har ved flere anledninger bedt om en dialog om disse spørsmålene, men Norge responderer ikke. Jeg mener dette ikke er i samsvar med gode naborelasjoner», uttalte den russiske utenriksministeren.

Denne typen anklager fra russisk side ser mer og mer ut til å bli dagligdags kost, og skaper et økende press mot Norge og norsk håndhevelse av Svalbard-traktaten. Samtidig med klagemålene over at russerne ikke får utøve de rettigheter som gir signaturstatene (de statene som har sluttet seg til Svalbard-traktaten) rett til fri næringsvirksomhet på øygruppen, har russiske myndigheter i stigende grad og parallelt med klagene, tatt seg til rette og utført åpenbare provokasjoner mot den norske suverenitetshevdelsen på Svalbard. Det klareste eksemplet kom da russerne brukte Longyearbyen som transittsted for mannskaper og materiell til en militærøvelse som ble holdt lenger nord i Arktis. Svalbardtraktaten forbyr som kjent all militær aktivitet på øygruppen. I tillegg toppet den russiske propagandaen seg da statskontrollerte, russiske medier tidligere i høst omtalte en rapport der Svalbard ble utpekt som et område der Russland kunne komme i væpnet konflikt og krig med Vesten.

Det mer «uskyldige», om enn ufølsomme, utspillet om en ny, russisk søk- og redningsbase på Svalbard, er et krav som ikke er nytt. Det norske utenriksdepartementet har overfor Nordlys bekreftet at denne saken har en tidligere historikk. Men UD ville utover dette ikke gi noen kommentarer til kravet. Svalbard tilhører da også Justisdepartementets politiske revir. Der ønsker man heller ikke å kommentere saken på et tidspunkt da redningsaksjon og søk fortsatt pågår.

 

 

.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer