Vi må gjøre geografien til vår styrke.

Vekstregion nummer en i Norge trenger samling og ikke dekonstruksjon. Men villet eller ikke ser det nå ut til at Solberg-regjeringen i løpet av denne våren kan komme til å dekonstruere Nord-Norge . Det foreslåes en deling i to etter eller annet sted. Det kan bli resultatet av en regionreform uten nye oppgaver til nye større regioner, og uten noen tilførsel av energi, verken økonomisk eller politisk . Men som har nok kraft til å tenne ild i alt som ulmer. Redaktører i Tromsø og Bodø gjør jobben sin, og det de og omgivelsene føler de må gjøre. Det samme med politikerne lokalt og regionalt . De sloss også for sitt, men det er uklart på vegne av hvem. For hvem bryr seg egentlig om fylkene? Og hva betyr regionene om det er 19 eller 10 av dem, for de fleste av oss? KrF trekker konklusjonen at det er så få som bryr seg om fylkene at Stortinget ikke skal overprøve tvangsvedtak om regionreformen, helt motsatt av det KrF mener om kommunereformen.

For egen del tror jeg det er svært viktig hva som blir vedtatt. Og jeg mener fortsatt at Nord-Norge må være en region, slik kommunestyret i Tromsø vedtok i en uttalelse høsten 2016 .Utviklingen etter dette  har styrket min bekymring for at kunnskapen om mye av det som vi har fått til i nord  de siste 45 år, skal gå tapt . Den kunnskapen handler om å opptre på vegne av tre fylker i møtet med myndighetene i Oslo. Det er tre stikkord : kvalitet , volum , rettferdighet . De gjelder fortsatt i dag. Todeling av landsdelen er derfor ikke det vi trenger.

Mitt eget  erfaringsgrunnlag er fra utviklingen av det regionaliserte helsevesen fra midten av 1970 tallet, oppbyggingen av utdanning , forskning og samfunnsoppdrag for Nord-Norge på Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet og fra målbevisst satsing på verdiskapning i nord i to Nordområdeutvalg fra 2006 til 2013, i tett dialog med regjeringen.

Disse temaene - utdanning , helse og jobb berører  alle. De setter tanker og følelser i sving Det gjentas ofte i debatten at UiT var mot opprettelsen av Universitetet i Nordland og at man derfor ikke har tillit til Tromsø. Tromsø har mange stemmer. Men Universitet i Tromsø sin offisielle stemme utad var min, som rektor i årene 2002 til 2013 . Jeg støttet i alle år Høgskolen i Bodøs og rektor Frode Mellemviks målrettede arbeid med å bli universitet. Da godkjennelsen forelå var det forslag fra et departementsoppnevnt utvalg om å inkludere høgskolene i Nesna og Narvik i det nye universitetet. Dette gikk jeg offentlig i mot, fordi jeg mente at det nye universitet i Bodø ikke ville kunne bære et utvidet miljø med hensyn til de strenge formelle krav til kvalitet og volum på forskningen som ligger til grunn for universitetsstatus. Dagens Nord universitet som var fire separate høgskoler for mindre enn ti år siden, sliter jo nettopp med kvalifikasjonskravene fra myndighetene og  risikerer i verste fall nå å miste sin universitets-status.  

Jeg har aldri lagt skjul på mitt ønske fra 1996 om ett universitet i Nord -Norge. Med breddeuniversitetet i Tromsø, nå Norges arktiske universitet som  fundament, vil  et slikt nordnorsk universitet ha nok kvalitet og volum til å møte kravene.

Å videreutvikle næringsliv og verdiskapning i nord henger sammen med infrastruktur-utfordringer. Jeg har prøvd å se det i sammenheng for de tre nordligste fylkene, og har foreslått  et infrastruktur  selskap (Infra Nord).  Den betydelige økningen i volum på næringer som sjømat, reiseliv og energi krever dette. Vår forbannelse er tallene 12 og 9 som er landsdelens prosentvise andel av Norges befolkning på tidlig syttitall, og i dag . Vi i nord taper i kampen om de store pengene i Nasjonal Transportplan .

Vi trenger ikke særordninger i nord, men vi trenger gode løsninger for å oppnå videre vekst i vår region. Vi må gjøre geografien til vår styrke. Da trenger vi ikke en dekonstruksjon. Vi trenger litt mer tid til å treffe gode beslutninger. Jeg ber derfor regjeringen om å vurdere å utsette beslutningen om strukturen for de tre fylkene i nord. Siden 2005 har både Stoltenberg og Solbergregjeringen hatt Nordområdene som høyeste prioritet Det burde derfor være et grunnlag for flertall i Stortinget for en slik utsettelse som legger til rette for å ruste en samlet landsdel. 

Jeg unner Erna Solberg en bedre skjebne enn å gå inn i historien som statsministeren fra Bergen som dekonstruerte den landsdelen som i nesten tusen år med bærekraftig forvaltning av rike naturressurser i nord var  grunnlaget for hennes og min egen fødebys vekst og rikdom.

Villet eller ikke villet, forutsett eller ikke forutsett , en dekonstruksjon som foreslått er ikke redaktører eller lokaltpolitikeres ansvar. En dekonstruksjon av Nord-Norge er regjeringens ansvar. For å unngå det: utsett vedtaket for Vekstregion nr 1 slik at vi kan bygge landsdelen og landet sammen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

11
1,220

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
8