Fylkemannsembedet i Troms og Finnmark skal slås sammnen fra 1 januar 2019, og hovedsetet skal være Vadsø. Måten nyheten ble formidlet på, skilte seg ikke mye fra måten regjeringen har håndtert regionreformen på.

Det virket sammenrasket og ganske dårlig forberedt. Statssekretær Anne Karin Olli hadde svært få svar da hun møtte de ansatte, og deretter pressen i Vadsø og Tromsø fredag formiddag.

Det eneste som er klart er at antall ansatte i Vadsø skal være like høyt som i dag. Slike garantier kan regjeringen ikke gi for de ansatte hos fylkesmannen i Tromsø, nærmere 140 i tallet. Hvilken rasjonalisering eller gevinst man skal få, finnes det tydeligvis ingen målsettinger eller klare tanker om.

Etter at Stortinget for bare en uke siden vedtok å slå sammen Troms og Finnmark til en felles region, har protestene vokst i Finnmark. Regjeringen har derfor hatt et behov for å vise handlkraft og roe gemyttene i Finnmark på vei inn i valgkampen, der tvangsekteskapet med Troms blir en gjenganger. Og svaret kom altså i dag.

Beslutningen om felles fylkesmann er både riktig og logisk. Men den kommer seint og fremstår som en panikkhandling. Da avsløres også det svake politiske håndtverket i saken. Det har lenge vært åpenbart at fylkesmannsembedet til slutt måtte følge nye regiongrenser.

Men dersom man på et langt tidligere tidspunkt hadde gitt denne type forsikringer til Finnmark og fylt regionreformen med innhold, ville noe av motstanden blitt dempet.

Regjeringen har ikke akkurat stått klar med en hjelpende hånd til de i nord som har argumentert for reformen.

Det er et klart rasjonale for at fylkesmannen, Statens representant i en ny arktisk region, ledes fra Finnmark og Vadsø. Det har å gjøre med både det samiske elementet, og nærheten til stormakten Russland. De ansatte i Tromsø har fått  forsikringer om at alle skal beholde jobbene, men at de må være forberedt på andre arbeidsoppgaver, eventuelt bytte av arbeidssted.

Et annet usikkerhetsmoment er at prosessene med sammenslåing av Troms og Finnmark, som nå starter rett etter sommerferien, vil bli reversert av Arbeiderpartiet og Senterparitet allerede i oktober dersom disse partiene vinner valget.

Det er i såfall beklagelig og ikke særlig fremtidsrettet. At fylkesmannen får hovedsete i Finnmark viser hvilke muligheter som finnes for fylket i et fellesskap med Troms. Gjennom politiske prosesser skal man også finne det politiske og administrative sentrum for de to sammenslåtte fylkeskommunene.

En sterk arktisk landsdel vil tjene på å styrke Tromsøs posisjon som nasjonalt kraftsentrum i nord. Det er derfor ingen tvil om at regionhovedstaden vil bli Tromsø, men det betyr ikke at alle funksjonene innenfor det folkevalgte nivået må ligge der.

Makten og innflytelsen må spres og balanseres fra Harstad i sør til Kirkenes i nordøst, og plasseringen av det statlige fylkesmannsembedet i Vadsø viser at dette faktisk er fullt mulig, tross alle spådommer om det motsatte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

2
165

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
89