Dette handler ikke bare om Vadsø, det handler aller mest om Varanger, Øst-Finnmark og Finnmark. Regionreformen er en reform for å legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i hele landet, skriver Vadsø-ordfører Hans Jacob Bønå. Foto: Jens Gressmyr / Google Maps

Det handler om mer enn Vadsø

Jeg har stilt Willy Ørnebakk, fylkesrådslederen i Troms, det retoriske spørsmålet om hva han vil med Finnmark? Hva er hans tanker om å utvikle bo- og arbeidsmarkedsregionen Varanger til beste for kommunene, regionen og nasjonen? Jeg inviterte til refleksjoner rundt hvordan vi ivaretar og utvikler bo- og arbeidsmarkedsregioner i Finnmark. Intet svar er vel også et svar?

I en meningsmåling i regi av Nordlys/iFinnmark er innbyggere i Troms og Finnmark bedt om å uttale seg om hvor de ønsker at sentraladministrasjonen i det nye fylket skal ligge. Spørsmålsstillingen er svært tvilsom, men svarene kan ikke være uventet for noen.

At Vadsø ikke er et spesielt aktuelt alternativ i verken Alta eller Tromsø, kan ikke være uventet for noen. Her benyttes - i vissheten om sin egen fortreffelighet i så måte - utelukkende kjøttvekt, infrastruktur og lignende som argumenter. Lokale- og naturlig nok navlebeskuende aviser som iTromsø og Altaposten sikrer også i denne saken å bringe til torgs at alle andre oppfatninger er enten helt idiotiske, dumme, livsfarlige eller utviklingsfiendtlige.

Sist ut i rekken med å demonisere er Bård Gudmund Tennevik Hansen. I et innlegg i Nordlys/Nord-Norsk debatt isolerer han motstanden mot Tromsø til Vadsø og Vadsø kommune alene.  Man må nesten betrakte det som en imponerende slutning av Hansen, all den tid man stort sett i alle andre sammenhenger har betraktet Vadsø som en avkrok, en blindtarm og det som verre er. Hvordan i all verden skulle lille Vadsø kommune da ha i seg slik kraft at stort sett alt av meningsbærere i store Tromsø mobiliseres mot lille Vadsø?

Varanger, Øst-Finnmark

Som journalist med lang fartstid i Øst-Finnmark og Vadsø skulle man kunne forvente noe mer av Bård Gudmund Tennevik Hansen. Journalisten i han burde i alle fall ansporet til undersøkelser før han harmdirrende grep tak i sin blyant og pekte på Vadsø som et arnested for opprør, aksjoner og annet fanskap som man sier her nord. Hansen har nok rett i at Vadsø har sin andel og vel så det med opportunister som vet å gi lyd fra seg når de føler for det. I motsetning til Hansen synes jeg det er et kvalitetsstempel ved Vadsø, selv om jeg ikke alltid er enig i verken budskap eller innretning. At folk bruker alle sine demokratiske rettigheter må hegnes om, Bård Gudmund Tennevik Hansen, ikke isoleres og latterliggjøres.

Men dette handler altså ikke bare om Vadsø, det handler aller mest om Varanger, Øst-Finnmark og Finnmark. Regionreformen er en reform for å legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i hele landet. En slik positiv samfunnsutvikling er synonymt med økt verdiskapning og vekst. Vår mulighet for økt verdiskapning og vekst, i nasjonal skala, er i svært stor grad knyttet reiseliv og fiskeri. Da er det spesielt to meldinger til Stortinget som bør nevnes; Reiselivsmeldingen (Stmeld nr 19 2016-2017) samt Sjømatmeldingen (Stmeld nr 16 2015-2016). I Reiselivsmeldingen fokuseres det på nødvendigheten av et bærekraftig og lønnsomt reiseliv. I Sjømatmeldingen fremsettes det enorme perspektiver for økt verdiskapning innenfor fiskerinæringen, spesielt hvitfisk.

Hele landsdelen har føling med økt aktivitet innenfor reiselivet, men kanskje spesielt Tromsø? I mange sammenhenger erfares det vekstsmerter i form av gnisninger mot lokalbefolkning, forurensing, skader på natur og infrastruktur med mer. Spørsmålet om bærekraftighet blir høyst relevant. Varanger er kanskje det mest spennende reisemålet vi har her nord? Nord-Norsk Reiseliv har da også utpekt Varanger som det utviklingsprosjektet man ønsker å ha i Finnmark sannsynligvis fordi at man her fortsatt kan legge forutsetningen om bærekraftighet til grunn.

Innenfor fiskeriene har vi vår historie. Mye av den handler om feilslått politikk. Mulighetene lever imidlertid i beste velgående. Jeg trur alle kommuner i Øst-Finnmark, Vadsø inklusive, opplever en sterk vekst i flåten. Nye, unge fiskere kommer inn i næringen. Konsentrasjonen av fersk fiskende kystflåte er enorm i Øst-Finnmark og gir det beste grunnlaget for videre verdiskapning. Jeg trur dette er grunnlaget for at Arne Hjeltnes med inngående kunnskap til store sluttbrukermarkeder etablerer seg i Gamvik kommune og at giganten Lerøy som har klare visjoner om å overføre sin kunnskap fra rødfisk til hvitfisk vurderer ny fabrikk i Båtsfjord.

Bo- og arbeidsmarkedsregionen Varanger

Fint det, håper dere lykkes tenker nok mange i Tromsø og kanskje også Alta? Men hva har det med regionreform og regionhovedstad å gjøre? Egentlig alt. Varanger er en region med samlet sett litt over 12.000 sysselsatte i kommunene Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø og Sør-Varanger. I en rapport om infrastruktur og bærekraftige regioner (TØI 3614-2014) fremgår det at det ”skjer noe” når bo- og arbeidsmarkedsregionene blir større enn 10.000 sysselsatte. Det er da mindre variasjon i hva som finnes i slike regioner og lite å tjene på å øke regionstørrelsen ytterligere. For oss i Varanger handler det derfor gjennom infrastrukturelle grep å ytterligere redusere avstandsulemper kommunene i mellom. Det gjør oss ennå mer funksjonell og utviklingsdyktig.

I en samfunnsanalyse av Varanger (Rambøll, 2014) tegnes hovedstrømmene av pendling i Varanger. Her fremgår det for eksempel at 40 vardøværinger, 60 nessebyværinger, 50 tanaværinger og over 60 fra Sør-Varanger har sitt arbeid i Vadsø! Det er grunn til å tru at vesentlige deler av dette er folk som pendler inn til kompetansearbeidsplassene i Vadsø. Det skal ikke mye til for å forstå at arbeidsplassene i Vadsø er utrolig viktig for de som bor i nabokommunene. Det skal heller ikke mye til for å forstå hvor viktig nabokommunene er for arbeidsplassene i Vadsø. Tenk på det, Bård Gudmund Tennevik Hansen, når du forsøker å latterliggjøre Vadsø som arbeidssted for alt som ikke kan lokaliseres til Tromsø eller Alta.

Offentlig forvaltning har lenge vært preget av fremveksten av en sekundær forvaltning utenfor politisk styring og kontroll. Veksten i både antall direktorater, statlige foretak og –aksjeselskaper samt omfanget av disse har vært formidabel sett i forhold til de mer tradisjonelle forvaltningslinjene. Denne sekundære forvaltningen lever langt på veg sine egne liv, etter egne regler. En av disse er gjerne oppfatningen om at der det bor mye folk, er det også mest kompetanse ergo ”må vi dit”. Slike tilnærminger gjør at mange frykter at regionaliseringen resulterer i nye, store byråkratier som ”klumper” seg sammen på steder hvor gjerne sekundære byråkratier allerede er overrepresentert uten at man politisk nærmest kan gjøre noe med det. Å bruke regionaliseringen til heller å understøtte funksjonelle og utviklingsdyktige bo- og arbeidsmarkedsregioner er en strategi som har samfunnsøkonomisk potensial og dermed svarer til de målsettinger som er satt for regionaliseringen. Med ett blir Varanger (og Vadsø med den), velsignet med enorme vekst- og verdiskapningsmuligheter, noe mer enn en blindtarm eller avkrok hvis man ser mulighetene.

Regionhovedstad

I motsetning til Troms har ikke Finnmark fylkeskommune kategorisk hevdet at både politisk- og administrativ ledelse må til Vadsø. Jeg oppfatter at Finnmark fylkeskommune er opptatt av en reell maktbalanse, som en motvekt til sekundærbyråkratiets egne regler. Ikke fordi det er så viktig for Vadsø alene, men fordi det er helt avgjørende for Varanger og mulighetene for å forfølge de vekst- og verdiskapningsmulighetene som her finnes. Det er av nasjonal betydning.

Jeg har stilt Willy Ørnebakk, fylkesrådslederen i Troms, det retoriske spørsmålet om hva han vil med Finnmark? Hva er hans tanker om å utvikle bo- og arbeidsmarkedsregionen Varanger til beste for kommunene, regionen og nasjonen? Jeg inviterte til refleksjoner rundt hvordan vi ivaretar og utvikler bo- og arbeidsmarkedsregioner i Finnmark. Intet svar er vel også et svar?

Tenk hvis man i Varanger og Øst-Finnmark, med bakgrunn i muligheter og aktører for eksempel innenfor fiskerinæringen, kunne se for seg at forsknings- og forvaltningsmiljøene kom nærmere fangstleddet for å underbygge vekst- og verdiskapningsmulighetene, i tråd med sjømatmeldingen? Tenk om man i Varanger og Øst-Finnmark, nærmest som den eneste gjenværende muligheten vi har, fikk etablert bærekraftige, lønnsomme reisemål som gir grunnlag for lokale småbedrifter hver eneste dag? Kall meg gjerne en drømmer men aldri har disse mulighetene vært mer innen rekkevidde enn de er nå. Det tror jeg alle kommuner i Øst-Finnmark ser. Også utover Øst-Finnmark bør majoriteten se at denne muligheten må underbygges av at Varanger som bo- og arbeidsmarkedsregion styrkes og utvikles.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!