Tilbudene om allehånde "krushuinna" slår mot oss fra butikker og utsalgssteder, hvor vi enn beveger oss. Slagordet om at "kunden har alltid rett" er byttet ut med markedsteorier om at "kunden blir aldri mett", skriver Tove Karoline Knutsen. (Krushund-bildet er lånt fra bloggen alvorligvakkert.blogspot.no)

Valgfrihetens evangelium

Midt i julestria kan det derfor være klokt å senke skuldrene og reflektere over at "valgfrihet" for mange har en helt annen betydning enn det de fleste av oss legger i begrepet.

- Mel og mainnsjit det har dokker, men krushuinna, som folk virkelig har bruk for, det har dokker ikkje! Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på dette herlige utsagnet, framsatt av en forarget kunde i en landsens nordnorsk butikk en gang i forrige århundre. Jeg sto inne i en av byens interiørbutikker på jakt etter en duk til spisebordet, men det eneste jeg så var - sengetøy. Dynetrekk, putevar og laken i alle størrelser, stoffer og farger dekket flerfoldige meter med veggplass, fra gulv til tak. Det vrimlet av dyremotiver, stjernehimler, soloppganger, blomsterenger, psykedeliske mønstre, ruter og striper. For et utbud! Et øyeblikk slo det meg at velmenende tekstilprodusenter må ha fått det for seg at variasjon i sengetøy gir variasjon i sengen, men jeg fant raskt at teorien var noe løst fundert. Det var vel heller antagelsen om vårt umettelige behov for å gjøre smarte valg som materialiserte seg gjennom denne overveldende oppmarsjeringen av sengetøy. Jeg forlot butikken med uforrettet sak. 

Vi lever i valgfrihetens tid. I denne travleste av alle årstider ser vi det klarere enn ellers. Tilbudene om allehånde “krushuinna” slår mot oss fra butikker og utsalgssteder, hvor vi enn beveger oss. Slagordet om at “kunden har alltid rett” er byttet ut med markedsteorier om at “kunden blir aldri mett”. Ikke sjelden kjenner vi desperasjonen ta oss i innspurten til den mest kommersielle høytiden av alle. Midt i julestria kan det derfor være klokt å senke skuldrene og reflektere over at “valgfrihet” for mange har en helt annen betydning enn det de fleste av oss legger i begrepet. 

“De skamløse jentene” har i 2017 gitt begrepet valgfrihet et nytt innhold. Nancy, Sofia og Amina har samlet inn historier fra jenter som har opplevd negativ sosial kontroll fra miljøene de kommer fra. I boka Skamløs forteller de hvordan det er å bli begrenset, korrigert og skambelagt som unge kvinner i det likestilte Norge. De tre modige jentene står opp for retten til selv å ta avgjørende valg for sine liv og har i år mottatt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid. De tilhører en generasjon av unge mennesker fra minoritetskulturer som de siste årene har stormet fram og erobret nye skanser, som akademia, journalistikk og politikk. Det er en fantastisk historie som ofte underkommuniseres. Likefullt har vi alle et ansvar for å synliggjøre de mange som ikke makter å gjøre sin stemme gjeldende. Nancy, Sofia og Amina er sterke og troverdige talerør for de tause ungdommene.

Jeg kjenner meg i slekt med de skamløse jentene, selv om deres utgangspunkt er svært forskjellig fra mitt. Jeg ble født inn i den første generasjonen i historien som helt uavhengig av familiens bakgrunn og økonomi fikk mulighet til å ta egne selvstendige valg når det gjaldt utdannelse, bosted og hvordan man ville leve sitt liv. - Detta kan du takke han Gerhardsen førr, sa min far, fiskeren Torgeir, da jeg tidlig på 70-tallet begynte å studere ved Universitetet i Trondheim. Pappa var stolt over at hans datter hadde fått mulighet til å oppfylle en drøm han selv aldri kunne realisere. Det store frihetsprosjektet som ble en del av gjenreisningen etter krigen åpnet for en klassereise uten sidestykke for barn av arbeidere, fiskere og småbrukere – også i vår landsdel. 

Den politiske valgfrihetsdebatten har de siste årene antatt nesten religiøse overtoner og samtidig malt seg inn i et hjørne. Høyresida snakker ofte om at velferdssektoren må behandle folk som kunder og at valgfriheten står mellom private og offentlige løsninger. Men det underlige er at folk slett ikke oppfører seg som kunder når man for eksempel blir syk. ”Fritt sykehusvalg” ble innført av Stoltenberg I - regjeringen i 2001. Det ga norske pasienter rett til å velge behandling blant alle offentlige sykehus, samt hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak. Men det er kun 12 - 15 prosent av pasientene som aktivt benytter seg av denne muligheten. Ved alle korsveier i helsepolitikken har vi sett det samme; folk slår ring om sitt lokale sykehus. Det er ikke noe rop i befolkningen etter ubegrensede valgmuligheter eller flere private aktører.

Det er faktisk tidligere sosialminister for Høyre, Harstad-væringen Leif Arne Heløe, som har gitt en av de grundigste analysene av temaet valgfrihet. I essayet Valgfrihet over alle grenser? i det konservative tidsskriftet Minerva, understreker Heløe at økt valgfrihet i velferdstjenestene er et gode, men at valgfrihet koster og at det ikke er for alle. Han peker på at stor valgfrihet for individet kombinert med offentlig betaling av tjenestene er ikke er så enkelt som mange vil ha det til. Levering av helsetjenester skjer på et kvasimarked, forklarer Heløe. Og mens konkurranse på åpne markeder vanligvis gir lavere priser, bidrar kvasimarkeder gjerne til økte utgifter. Forbruket øker dersom ikke tydelige sperrer settes inn; som avgrensede økonomiske rammer og et strengt faglig tilsyn som sikrer riktig bruk av midlene – noe som igjen gir økt byråkrati. Man kan også kreve høyere egenbetaling fra pasientene for å begrense etterspørselen - med ulik tilgang til tjenestene som resultat. Valgfrihet innenfor kollektivt finansierte ordninger er kort sagt ugreit, er høyremannen Leif Arne Heløes konklusjon. 

Og mens vi teller ned til den stor høytiden, vel vitende om at vi antagelig gjorde både veloverveide og dumme valg i innspurten, får vi trøste oss med at det kommer nye muligheter når året skifter om en drøy uke. God jul til alle!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer