Når jegeren slutter å gå på jakt, og sportsskytteren slutter å konkurrere velger de i mange tilfeller å la våpenet bli stående i skapet. Bare unntaksvis blir våpentillatelsen inndratt fordi eieren ikke lengere fyller behovskravet.

Regjeringen mener forslaget til ny våpenlov gjør Norge til et tryggere samfunn. Det er i beste fall en overdrivelse.

Våpenlovutvalget kom i sin tid med flere forslag til innskjerping av norske våpenregler. Blant annet økt kontroll med våpeneierne. Det har Per Willy Amundsens departement skrotet, blant annet fordi det ville bli for dyrt.

Det er bred politisk enighet om at en ny våpenlov ikke skal endre grunnprinsippene i innbyggernes tradisjonelle bruk av skytevåpen. Bruk av våpen til jakt og ulike former for  sportsskyting har lange tradisjoner, og er en del av vår kulturarv, og det å være norsk.

De innstrammingene som ligger i lovforslaget som regjeringen la frem i september handler mer om kosmetikk. Som at rifler av den typen Anders Behring Breivik benyttet på Utøya skal forbys. Det er helt greit, men det vil fortsatt være  tillatt og eie et bredt spekter av halvautomatiske skytevåpen med stort skadepotensiale.

Det viktigste problemet knyttet til norsk våpenkontroll ligger på et annet plan. Det handler om et stort antall skytevåpen som oppbevares i norske hjem, uten at eierne har et legitimt behov for å eie dem. I mange tilfeller har eieren en helsetilstand som tilsier at det er uforsvarlig at vedkommende skal ha tilgang til skytevåpen.

Her ønsket våpenlovutvalget betydelige innskjerpinger. Forslagene ble lagt frem da utvalget leverte sin innstilling, allerede i desember 2011. I det endelige lovforslaget som regjeringen presenterte nå, i september 2017, er det i realiteten ingen endringer i forhold til dagens regelverk.

Den vesentlige forskjellen mellom USA og Norge er at amerikanere har en grunnlovsfestet rett til å eie skytevåpen. I Norge er våpenbesittelse ingen rettighet. Du kan søke og få tillatelse til å eie våpen dersom du kan dokumentere et konkret behov for det.

Den typiske norske våpeneier er jeger, sportsskytter eller ofte begge deler.

Det er relativt enkelt å skaffe seg et skytevåpen. Dersom du klarer jegerprøven, og har rimelig god vandel vil du få anledning til å anskaffe et eller flere jaktgeværer.

En sportsskytter må være med i en skytterklubb, dokumentere aktivitet, og ha gjennomgått grunnleggende våpenopplæring for å anledning til å kjøpe et våpen. Heller ikke det er noen stor sak for en person som ønsker å anskaffe et våpen.

Utfordringen oppstår når behovet for å eie våpenet opphører. Når jegeren slutter å gå på jakt, og sportsskytteren slutter å konkurrere velger de i mange tilfeller å la våpenet bli stående i skapet. Bare unntaksvis blir våpentillatelsen inndratt fordi eieren ikke lengere fyller behovskravet.

Det er nesten 500.000 registrerte jegere i Norge. Bare 200.000 av dem løser årlig avgiften for å drive aktiv jakt. Sportsskytterklubbene mister hvert år aktive medlemmer som allikevel fortsetter å være våpeneiere.

Mindretallet i våpenlovutvalget gikk inn for tidsavgrensede våpenløyver for enkelte typer våpen. Det ville innebære at eierens behov for å eie våpenet med jevne mellomrom ville bli prøvd og gjennomgått. Flertallet gikk inn for å pålegge våpeneiere, med faste mellomrom, å sende inn en egenerklæring. Så vel Politidirektoratet som Politiets Sikkerhetstjeneste støttet prinsippet om tidsavgrensede våpenløyver for våpen med stort skadepotensiale. Disse forslagene hang ikke med frem til det endelige lovforslaget. Departementets begrunnelse for å videreføre dagens ordning var at det ville bli for dyrt å skjerpe kontrollen.

Våpenlovutvalget foreslo også å pålegge helsepersonell og skytterklubber plikt til å melde fra om personer som kunne være uegnet til å være i besittelse av skytevåpen. Heller ikke dette ble en del av det endelige lovforslaget.

Sverige, Finland og Danmark har alle innført prinsippet om tidsavgrensede løyver. Sverige vedtok sin nye våpenlov like før årtusenskiftet. I årene som fulgte sank tallet på våpeneiere fra 645.000 til 610.000. Det førte til at 45.000 våpen ble tatt ut av registeret.

Både Sverige og Finland har også gitt helsepersonell meldeplikt i forhold til personer som anses for uskikket til å eie våpen.

Så kan man anføre at norske våpeneiere i bunn og grunn er stødige folk, og at registrerte skytevåpen utgjør en begrenset trussel mot almennhetens sikkerhet. I 2016 ble det begått 25 drap i Norge. Skytevåpen ble brukt i to av sakene. I et land med drøyt fem millioner innbyggere og høy våpentetthet, 1,3 millioner registrerte skytevåpen, gir det våpeneierne en brukbar attest. Til sammenligning ble 15000 amerikanere drept med skytevåpen i 2016.

For ordens skyld: Jeg er jeger, og medlem av en skytterklubb. Jeg eier fire jaktgeværer, og et handvåpen (pistol) til konkurranseskyting.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158