8.MARS: Sametingspresident Aili Keskitalo tar et oppgjør med voldsbruken i det samiske samfunn. Foto: Torgrim Rath Olsen, Nordlys

Vår voldelige virkelighet

Forekomsten av vold i de samiske samfunn er sjokkerende høy, skriver Aili Keskitalo.

La det ikke være tvil om at budskapet på 8.mars er: Slutt å slå. Og si ifra. Vi har en voldelig virkelighet, og den må vi snakke om.

 

En av to samer vil oppleve vold, seksuelle eller emosjonelle overgrep i løpet av livet. I praksis vokser ingen opp i vårt samfunn uten å rammes direkte eller indirekte av vold. Nå er det nok.

Forekomsten av vold og overgrep i det samiske samfunnet er kort og godt sjokkerende høy. Selv om vi vet lite om årsakene til at samer utsettes for mer vold enn befolkningen forøvrig, kan vi allikevel slå fast at noe må gjøres – og at vi må gjøre det selv.

45 prosent av samer vil oppleve vold eller overgrep i løpet av livet, mot 29 prosent i befolkningen for øvrig. En av to samiske kvinner rammes av vold og hver femte samiske kvinne vil oppleve seksuelle overgrep. Også samiske menn rammes i større grad av vold og overgrep enn norske menn.

Siden resultatene fra Universitetet i Tromsø og Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helsevern og rus (SANKS) ble presentert i fjor vår, så har vi latt det bli litt for stille igjen. Tausheten rundt vold og overgrep i nære relasjoner er ødeleggende, nesten like ødeleggende som den volden som utøves.

Taushet er på sett og vis et overgrep i seg selv. Om vi forblir tause, aksepterer vi som samfunn at vold og overgrep skjer i familier, slekter og lokalsamfunn. Taushet fra samfunnet sender også signal til ofrene om å holde munn. Om å tåle den vold og de overgrep de utsettes for. Statistikken viser at knapt noen vokser opp i det samiske samfunnet som ikke utsettes direkte eller indirekte for vold og overgrep.

I praksis står vi i fare for å traumatisere en hel generasjon samer. Problemet er omfattende, det er grunnleggende og det er ødeleggende - både for de mennesker som rammes og for hele vårt samiske samfunn. Hvordan skal vi skape levende lokalsamfunn med trygge oppvekst- og opplæringsrammer dersom vi ikke tar et endelig oppgjør med den voldelige virkeligheten i det samiske samfunnet?

Vi vet lite om hvorfor forekomsten av vold er høyere blant samer enn den øvrige befolkningen, men vi vet at det er en skjebne vi deler med mange urfolkssamfunn rundt om i verden: urfolk rammes av vold og overgrep i større grad enn andre. Det er ikke urimelig å anta at noe av forklaringen ligger i historisk undertrykking, marginalisering og andre kollektive og individuelle faktorer. Men faktum er: bare vi selv kan endre dette. Vi må endre det.

Sametinget får tilbakemeldinger fra samiske kvinner som forteller at de utsettes for vold, og at dette er svært vanskelig å snakke høyt om. På kvinnedagen, 8.mars, kan det være på sin plass å minne om vårt felles ansvar for å stå opp for kvinner og menn som utsettes for dette.

Sametinget og Justisdepartementet er i gang med et forskningsprosjekt som skal se nærmere på hvordan hjelpeapparatet møter samiske voldsutsatte. Vi trenger også et politi, rettsvesen og hjelpeapparat som har samisk språk og kulturkompetanse.

14. mars arrangerer Sametinget i samarbeid med Fokus, et seminar i New York med tema: Vold i nære relasjoner blant urfolkskvinner. Jeg ønsker å drøfte dette temaet internasjonalt, så vel som nasjonalt.

La det ikke være tvil om at budskapet på 8.mars er: Slutt å slå. Og si ifra. Vi har en voldelig virkelighet, og den må vi snakke om.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer