BYSTYRET I DAG: Varaordfører Jarle Aarbakke i forgrunnen, ordfører Kristin Røymo i midten, lengst til venstre sitter administrasjonssjef Britt Steinveg. Foto: Inger Prestæng Thuen, Nordlys

Varaordførerens natt i Berlin

Kommunestyremøtet i Tromsø hadde vart i fire og en halv time da bomben eksploderte.

Til da hadde møtet forløpt som forventet, stort sett med de samme argumentene og de samme, kjente posisjonene. Man hadde tatt fatt på dagens store sak, «Tenk Tromsø»-prosjektet, det store løftet for ny og moderne, trafikal infrastruktur for fremtidens Tromsø. Store løft for kollektivtrafikken, for gående og syklende, og bompenger for bilistene. Alle partier – minus Frp – hadde mer eller mindre erkjent at man var nødt til å innføre bompenger. Det krever nemlig staten for å spytte et milliardbeløp inn i de nye trafikale løsningene for et raskt voksende Tromsø. I kommunestyret ivret Arbeiderpartiet og venstresida for prosjektet. Høyre var med, med noen forbehold, og regjeringspartiet Frps lokale drabanter raste mot bompengene. Alt var som før, helt normalt.

Så smalt det. Klokken var 13.32 da nyheten spredte seg som ild i tørt gress, først på pressebenken, og så raskt utover til politikere og byråkrater i hele kommunestyresalen. Aps varaordfører Jarle Aarbakke hadde ikke bare spist lunch i lunchpausen. Han hadde også gitt et intervju til en luring av en journalist fra en konkurrerende, herværende avis, om saken som akkurat da var til behandling. På nettsiden til avisa tronet bildet av varaordføreren, titlet med utsagnet «Bompengeprosjektet: Det er et luftslott». Og han er ikke snauere enn at han utbroderer kritikken og spår de store samferdselsløftene nord og ned.  «Vi aner ikke om det blir noe av noen av prosjektene», sier varaordføreren. «Kjempeirrasjonelt», er adjektivet varaordføreren synes passer for å beskrive «Tenk Tromsø». På spørsmål fra journalisten om han har luftet dette innad i partiet, svarer han: «Nei, dette er mine private tanker».

At ordføreren og ledelsen i Aps kommunestyregruppe ikke fikk politisk hjerteinfarkt på stedet, viser at politikere flest er mer enn tykkhudet. De tåler mye. Men at en av deres egne faller dem i ryggen og slakter prosjektet de søker å få vedtatt, midt under saksbehandlingen i kommunestyret, er ikke direkte vanlig. Hva i all verden var det som hadde fått varaordføreren til å slå politisk kollbøtte med skru, midt under lunchen? I Arbeiderpartiet var de selvfølgelig både forferdet og forbannet.

Egentlig var det hele ikke så merkverdig. At varaordføreren krakelerte hadde en logisk forklaring. Ved nærmere ettertanke var det egentlig en forventet nedsmelting. Ordføreren leder møtet, svinger klubba og irettesetter viltre representanter.  Representantene holder engasjerte innlegg, tar replikker og fremmer forslag. Møtet har pågått i flere timer og hva har vært varaordførerens rolle i den demokratiske prosessen? Hvilken viktig oppgave har han? Han passer klokka, sørger for at ingen går over taletida de har fått tildelt. «Ett minutt igjen», er varaordførerens vise ord, rettet til den som står på talerstolen.  «Et halvt minutt igjen», sier han et halvt minutt senere. Det er alt. Om og om igjen. Varaordføreren må ha verdens kjedeligste jobb.

Mens Høyres veteranpolitiker, Gunnar Pedersen, koser seg på talerstolen og passe ironisk skryter av «en meget god artikkel» han selv har skrevet, og forteller om sin deltakelse på et folkemøte der han «ble veldig populær», harker varaordføreren frem sitt «halvt minutt igjen». Mens Frps Tor Egil Sandnes deler sin bekymring over batteridrevne fly og muligheten for at batteriet går tomt over Harstad (ja, hvem vil vel ramle ned i Harstad?), kommer det fra ordførerbenken: «Ti sekunder igjen». Ikke akkurat utsagn som vil forandre verden. Er det rart at varaordføreren finner det betimelig å gi et litt friskt intervju i lunchpausen? Skal ikke han få lov til å mene noe han og, noe som attpå til gir varaordføreren en smule oppmerksomhet?

De ledende Ap-kadrene i kommunestyret ser ikke helt slik på saken. Men varaordføreren blir i det minste gjenstand for atskillig oppmerksomhet på gangen i neste kaffepause, av flere ledende figurer i partiet.

Etter pausen viser det seg at varaordfører Aarbakke er tegnet på talerlisten, sannsynligvis etter en mild anmodning fra Aps gruppeledelse. Når varaordføreren etter hvert får sin tilmålte taletid redegjør han greit om bakgrunnen for sine uttalelser i det ferske intervjuet. Det viser seg at dette overhodet ikke var noe spontant påfunn fra varaordførerens side. «Dette er tanker jeg utviklet en natt i Berlin i fjor», kan Aarbakke fortelle. For øvrig vil han selvsagt støtte partiets linje her i kommunestyret og stemme for Aps forslag til vedtak i denne saken.

Så går varaordføreren tilbake til sin plass og sin klokke. Litt senere sier han: «Tiden er ute». Det er den muligens ikke alene om.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer