Postkort fra Vardø fra begynnelsen av 1900-tallet. Byen hadde på denne tiden nær kontakt med Russland, bl.a. med en ukentlig dampskipsforbindelse til Arkhangelsk i sommerhalvåret. Bildet et tatt av fotograf Larsen.

Vardøs rolle i den russiske revolusjonen

Lenin hadde kontakter i Vardø og Stockholm for «den nordlige rute», for smugling av avisa Iskra sammen med andre skrifter inn i Russland.

Det er i høst hundre år siden gjennombruddet for den russiske revolusjonen i 1917, som hører med blant de største begivenhetene i historien og kom til å representere den mest dyptgripende omveltning på kort tid som verden har opplevd. Den ble sett på som et fyrtårn av håp for fattige og eiendomsløse og den intelligentsiaen som talte deres sak. Den har inspirert til politisk tenkning og aksjoner i enkeltland over hele verden, og bidro også til radikaliseringen av Det norske arbeiderpartiet tidlig i århundret. En flik av kampen for forandring i Russland foregikk også i det nordøstligste Norge.

I 1906 foretok politiet en rassia i Vardø på oppfordring fra Justisdepartementet. Mengder av skrifter på russisk ble beslaglagt i trykkeriet til avisa Finnmarken og virksomheten med å trykke politiske skrifter som angrep keiserstyret i Russland ble forbudt. «Vardøsaken» var framme i debatter både på Stortinget og avisene. (Senere saksøkte postmesteren i Vardø, Adam Egede Nissen, staten for brudd på loven om åndsfrihet og vant til slutt).  Men hva var det som foregikk i Vardø? Skrifter som angrep styret i Russland hadde i årtier blitt smuglet inn fra russiske politiske flyktninger i Vest-Europa. Tidlig på 1900-tallet ble virksomheten intensivert og organisert av Lenin og hans medarbeidere i Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet i eksil. Lenin hadde kontakter i Vardø og Stockholm for «den nordlige rute», for smugling av avisa Iskra sammen med andre skrifter inn i Russland.

Hvorfor Vardø? Vardø var nærmest Russland så lenge samferdsel i hovedsak foregikk på havet. I et par hundre år hadde det vært utveksling av livsviktige handelsvarer her, som på andre steder på kysten, men det aller viktigste var at det siden 1875 var en fast ukentlig dampskipsforbindelse mellom Vardø og Arkhangelsk i sommerhalvåret, i tillegg til det store antallet båter som kom med korn og andre varer og hentet fisk. Trekar med forsendelser av saltfisk var brukbare også til smugling av politiske bøker og pamfletter. Lenin hadde sine hjelpesmenn på skipene Lomonosov og Imperator Nikolaj, og smugling i stor stil ble organisert fra Vardø. Noen russere slo seg ned i byen. De samarbeidet med vardøfolk som hadde startet avisa Finnmarken, i 1899. I 1906 fikk avisa russiske typer, typografer og tre revolusjonære skribenter. Forlaget kalt Pomor trykte ei sangbok med revolusjonære sanger og ellers propagandapamfletter som via Nord-Russland ble spredt i de store byene i sør. Et av de større skriftene var Klasse mot klasse, som Ellisif Wessel i Kirkenes oversatte til norsk. I noen år kom ei avis, kalt Murman. Den skrev opplysende artikler om det politiske systemet i Russland og Dumaens (parlamentets) forgjeves kamp for demokratiske rettigheter. I rosende vendinger skrev den også om det politiske systemet og fiskeriene i Norge. Men sommeren 1909 skjedde noe ganske oppsiktsvekkende i Vardø. Finnmarken trykte i oversettelse artikler trykt i Murman som skarpt og detaljert kritiserte de arbeids-, lønns- og levekårene de omtrent to hundre russiske sesongarbeiderne hadde hos private navngitte firmaer i byen. Kritikken inngikk i en strategi for å danne ei fagforening av russiske arbeidere, som senere kunne danne fagforeninger på sine hjemsteder i Russland. I 1915 satte den første fiskeoppkjøperen ned arbeidstiden til de russiske arbeiderne til ti timer.

Reportasjer i Finnmarken levner ingen tvil om at motet og gløden hos russerne i byen fikk stor betydning for den politiske utviklingen i Vardø. Avisa utropte seg til et fisker- og arbeiderorgan. På førstesiden sto det: «Fiskere og arbeidere organiser dere» og senere «Til kamp brødre! Hvor vi end er – ute eller hjemme – vi er i fiendens land». Fiskekjøpernes underbetaling av norske og russiske arbeidere ble sagt å utgjøre årsaken til deres velstand og deres evne til å gi sine barn de beste vilkår ved siden av at de kunne framstå som samfunnets støtter ved å gi milde gaver. Finnmarken ble et støtteorgan for Arbeiderpartiet. Vardø hadde også ei høyreavis, den langt eldre Vardø-Posten som karakteriserte sosialismen som en «herlig religion for alle dagdrivere og lasaroner, som gjerne vil høste fordel og frukt av andres arbeid, men selv bestille minst mulig». For Finnmarken handlet sosialismen i Russland som i Norge om å løfte opp «det forkrøblede og undertrykte folk» og kamp mot økonomisk urettferdighet.

Vi vet at gjennomføringen av et kommunistiske system for utvikling etter den russiske revolusjonen førte til bedre levekår for store deler av befolkningen i det som ble Sovjetunionen, men kostet himmelropende dyrt i form av de mange millioner som ble sendt til leire for å utføre tvangsarbeid for økonomisk utvikling. De russiske revolusjonæres kamp mot tsarstyret og for demokrati, menneskeverd og økonomisk rettferdighet, som i noen år på ulikt vis fikk en tilknytning til Vardø, ble gjort til skamme. Imidlertid, i et globalt perspektiv kan det være grunn til å reise spørsmål ved hva det kapitalistiske systemet har kostet verden utenfor Vesten.

Tankegodset og senere dets gjennomføring om løsrivelse av eiendom fra enkeltpersoners eie og profitt og legge den inn under fellesskapet har vært sett på som en trussel og katastrofe.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer