God samferdselspolitikk fordrer forutsigbarhet og at man lytter til fagmiljøene. Den nye regionreformen går i motsatt retning.

Regionreformen er av politikerne presentert som en desentralisert løsning. Ja, er det virkelig det? 

Dersom en ser på fylkene Troms og Finnmark som er foreslått som ett nytt fylke har Statens vegvesen kontorer og vegfaglig personell i Kirkenes, Vadsø, Lakselv, Hammerfest, Alta, Storslett, Nordkjosbotn, Tromsø, Finnsnes, Setermoen og Harstad. Noe mer desentralisert er det vel ikke mulig å komme i Finnmark og Troms. Slik kan vi ramse opp steder Statens vegvesen er lokalisert i landet for å ha vegfaglig kompetanse nært kontraktsområdene. 

Tillitsvalgte i Forbundet for Ledelse og Teknikk i Statens vegvesen (FLT) har fokusert på å unngå oppsplitting og fragmentering av en presset vegfaglig kompetanse, både da produksjonsavdelingen i Statens vegvesen ble omdannet til Mesta A/S på begynnelsen av 2000-tallet, under Forvaltningsreformen før 2010 (da fylkeskommunene overtok større deler av vegnettet) og ved etablering av Nye Veier A/S. 

Nå skal vegkompetansen atter en gang splittes opp og fragmenteres. Er dette det beste bruken av felleskapets ressurser? God samferdselspolitikk fordrer forutsigbarhet og at man lytter til fagmiljøene. Den nye regionreformen går i motsatt retning.

Bakgrunn:

Enstemmig vedtak i Stortinget 8. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå»

Staten har i lang tid (se både veglova av 1912 og 1963) hatt ansvar for å stille med felles (sams) vegadministrasjon for det som i dag er riks- og fylkesveg. Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveg hører i dag under Vegdirektoratet i riksvegsaker og under fylkeskommunen i fylkesvegsaker, jf veglova § 10. Staten dekker utgiftene til den felles vegadministrasjonen, jf veglova § 19. Forbundet for Ledelse og Teknikk mener en felles vegadministrasjon har vært viktig og riktig beslutning.

Fakta om organisering av Statens vegvesen: 

Statens vegvesen er organisert med ett Vegdirektorat samt 5 regioner som er organisert med en vegavdeling i hvert fylke i tillegg til fagavdelinger på regionvegkontoret. Både vegavdelingen og avdelingene på regionvegkontoret stiller sin organisasjon og fagkompetanse til disposisjon for den enkelte fylkeskommune i deres arbeid med utredning, planlegging, utvikling av kontraktsmaler, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesveg. Fylkeskommunene leder arbeidet med fylkesvegsaker, herunder prioriterer tiltak, bevilger midler mv på fylkesveg, tilsvarende det staten gjør på riksveg. 

Regionvegsjefen rapporterer i fylkesvegsaker til fylkeskommunen. For å løse mer kompliserte oppgaver innenfor eksempelvis tunnel, større bruprosjekter, rassikring, kompliserte planløsninger mv på fylkesveg, kan regionvegsjefen i den enkelte region trekke på spesialiserte kompetansemiljøer i andre vegregioner eller i Vegdirektoratet for å løse oppgaven i den enkelte fylkeskommune. Statens vegvesen (Vegdirektoratet og regionene) utgjør med andre ord en samlet kompetansepool for den enkelte fylkeskommune. Regionvegkontorets arbeid for den enkelte fylkeskommune er regulert gjennom avtaler (flerårig rammeavtale og årlig leveranseavtale) mellom fylkeskommunen og regionvegsjefen.

Hva så med de ansatte:

Det er stortingsvedtak på at ny organisering av fylkene skal skje fra 1. januar 2020 og fra samme dato skal fylkene overta nevnte oppgaver fra Statens vegvesen, dvs: oppgavene føres ut av det statlig ansvarsområdet til mange nye rettssubjekt (fylkeskommunene). 

Slik som Statens vegvesen har organisert sin virksomhet er det ingen faste organisatoriske enheter som bare utfører fylkeskommunale oppgaver. Videre får Statens vegvesen finansiert store deler av utgiftene til sams vegadministrasjon over statsbudsjettet, slik at det for disse oppgavene ikke skilles mellom fylkeskommunale- og statlig oppgaver i regnskapet. Det er ikke hele avdelinger som en kan peke på som skal overføres men deler av oppgavene i en eller flere avdelinger. Alle de 7400 tilsatte i Statens vegvesen vil bli berørt på en eller annen måte ved etablering av de nye regionene. 

Hvis dette kan defineres som en virksomhetsoverdragelse, hvilke arbeidstakere vil ha rett til å bli overført til fylkeskommunene? Situasjonen vil ofte være slik at ansatte både har statlige og fylkeskommunale arbeidsoppgaver, oppgavene vil kunne flyte inn i hverandre (for eksempel er det felles kontrakter for drift av både fylkesveg og riksveg) og mengden oppgaver for den ene eller den andre veieier vil kunne variere sterkt over tid.

Vi vet ikke pr i dag hvordan dette skal løses. Både vi tillitsvalgte og arbeidsgiver undersøker nå om hvilke regler som regulerer forholdet for videre å finne ut hvordan vi på best måte kan løse stortingsvedtaket og oppgaveoverføringen.

Så fremt den nye Solberg-regjeringen danner et flertall, så vil regionreformen bli gjennomført og vegfaglig kompetanse blir splittet etter 2020. Håpet er at noen av støttepartiene fra før siste stortingsvalg skifter mening om store fylker. Dette både fortjener brukerne av vegnettet og er en bedre bruk av felleskapets ressurser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Et innlegg i den pågående debatten om PCI-behandling til befolkningen i Nord-Norge.

2
503

Verden over arrangeres Equal Pay Day (likelønnsdag) for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Unio har valgt å markere Equal Pay Day den 18.

0
43