VELDIG SKUFFET: Foreldre i Tromsdalen har kjempet i årevis for å få en ny skole. Dagens leder av FAU, Marius Chramer (til høyre) var med sammen med Magnar Slåtto og Lena Evensen for over to år siden da de bønnfalt kommunen om å erstatte den gamle skolen. Foto: Torgrim Rath Olsen

Ungene får snart badeland. Det kan koste dem dyrt

Hva er et gigantisk badeland mot 34 skoleplasser på Skittenelv skole og ny skole i Tromsdalen?

Veien der fra til en debatt om ordentlig skolemat – varm kanskje, til ungene – er uoverkommelig.

Det er veldig fint med en ny tuftepark der man kan trene bicepsene, det er fint med en ny park utenfor den nye havneterminalen på Prostneset, det er fint med Sherpa-trappa, det er til og med helt forståelig at man på et tidspunkt er nødt for å bygge et til Rådhus.

Det blir garantert mye glede og moro i det nye Tromsøbadet – eller badelandet som det heter blant folk, uansett hva politikere og kommunale ledere sier (de mener det er et folkebad, ikke et badeland, det skal liksom gi inntrykk av at det ikke er så dyrt som det faktisk blir).

Vi er blitt vant til å ha det estetisk pent rundt oss. Vi vil ikke ha blokker i flere etasjer foran balkongen vår, eller søppel i nabogrøfta eller hundedrit langs fortauskantene. Vi melder fra i GataMi om hull i asfalt, manglende lys i lysløypa og knuste glass i busskuret.

Før var det ikke sånn, men nå er jo interiørsmaken til hvermannsen til salgs på sosiale medier. Med annonselenker.

Innerst inne vet vi at det koster. Og at det kan gå på bekostning AV.

Vi mener likevel det gir mye tilbake i form av folkehelse, livskvalitet, urbane bymiljø, aktive liv og inspirasjon at vi velger politikere med store vyer og ambisjoner for byen vår. Badeland, terminaler, høyblokker og kunst i sentrum.

Og nei, jeg mener ikke dette ironisk, det er bra.

Men hver gang administrasjonen legger fram ny økonomiplan og forslag til budsjett, skjer det på nytt. Kutt i etterutdanning av lærere, utsatte nybygg på skoler og barnehager, kutt i leirskoletilbudet og ja, nedleggingsforslag av barnehager og skoler. Og sammenslåing.

Veien der fra til en debatt om ordentlig skolemat – varm kanskje, til ungene – er uoverkommelig. Vi kommer aldri dit.

Og jeg vet vi ikke skal se de to tingene opp mot hverandre. Et gigantisk badeland mot 34 skoleplasser på Skittenelv skole.

For spin-doktorene og kommunikatørene og politikerne og næringslivsaktørene (som vil ha mer å bygge og selge!) har klart å skille dette fra hverandre. Vi må kunne ha «to tanker i hodet samtidig».

Jeg tror vi bare har én tanke.

For hva betyr det når en skole i randsonen av Tromsø kommune, foreslås nedlagt av kommuneadministrasjonen?

Igjen.

Hvem bryr seg? Annet enn foreldrene til de 34 elevene? Det er jo 700.000 kroner å spare ved å busse elevene fra Oldervik til Krokelvdalen – en times tid hver vei på dårlige veier.

En vinterdag i fjor møtte jeg en 9-åring som sto og ventet på bussen til Tønsvika. Bussen gikk hver andre time. Og da bussen kom forbi, glemte den å svinge inn mot Skjelnan skole. Den kjørte rett forbi, selv om ungen veivet og jeg veivet og vi ropte! Gutten måtte slukøret vente to timer på neste buss. Ikke fortell meg at det ikke hadde ført til sinte og krenkede leserinnlegg og trusler på grensen til sjikane i kommentarfelt og på facebooksider om det var en voksen som var utsatt for slikt.

Det er vel ikke så farlig? De har jo valgt å bo der ute sjøl!

Hva er det som har gjort at vi på lang vei aksepterer – ja, vi, alle sammen - at vi urbaniseres og sentraliseres i så høy grad i en liten kommune som vår. Alle vil ikke bo i umiddelbar nærhet til Verdensteateret og  WiTo-hjørnet. Og hvis vi alle skal gjøre det, taper vi mer enn innsparte 700.000 kroner på kommunebudsjettet. Se til Grunnfjord på Ringvassøya, der er minibussen til skolen snart overfull. Hvorfor? Fordi det er arbeidsplasser og nyskaping og et godt liv å leve der.

Forskning tyder på at unge på bygdeskoler har bedre helse enn unger i byskoler, ifølge Annelin Seppola, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Hva gjør Tromsø for å sikre at Tromsø har en bredde? Hva gjør tromsøværinger for å sikre at barn og utdanning må gå foran pryd, park og bad?

Det er lett å være i opposisjon, Ap, SV og Rødt, og rope om at ungene skal ha varme måltid og trygg skolehverdag. Vi skal se hva dere leverer nå.

Hva betyr det at Tromsdalen-elevene må få undervisning i brakker, som foretrekkes foran skolens hovedbygning, som har de samme dofasilitetene som min mor hadde der på 60-tallet?

Hva gir det dem av opplevd arbeidsmiljø, motivasjon og inspirasjon? Det er ikke mye instagram-vennlig interiør å spore!

Hva betød det at Tromvik skole ble nedlagt? I ei ressurssterk bygd som har så mye å leve for og av. Sorgen etter skolen har lagt seg, nå reiser de seg. Barnehagen er i full vigør. Men ungene vet de har en lang vei når skolehverdagen begynner.

Har vi blitt så urbaniserte at vi ikke ser at 30 minutter med bil utenfor Stortorget, faktisk også er Tromsø?  At Tromsø i framtida krever at vi ser utenfor Tromsøya akkurat nå.

At ungene har en trygg skole. En skole som faktisk er der. Koste hva det koste vil.

Vi må akseptere færre sherpatrapper, færre badeland, færre byparker, hvis det er det som må til i framtida. Tromsø kommune må slutte med fiksfakseriet.

Vi må «back to basic». Skole og helse. Sette det først.

Deretter kan vi snakke om park og pryd og ta instragram-bilder av oss sjøl foran og på fine ting.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse