Synsing om samene: Vi er uenige i Nordlys' påstand om at det rettslig er slått fast at samene er et urfolk. Vi kjenner iallfall ikke til noen domsavsigelse som har slått fast noe slikt, skriver Kjell B. Mortensen og Karl-Wilhelm Sirkka.

Velmenende politisk synsing om urfolk styrker Sametinget

I et demokratiperspektiv finnes det knapt noen argumenter for et parallelt, politisk beslutningssystem i det hele tatt.

Det er prisverdig av Nordlys å oppmuntre til åpen debatt om nordnorsk og samisk i historie som bakteppe til å forstå samepolitikken. Det overrasket oss derfor når Nord-lys på lederplass 29. april  leverer ett, etter vår oppfatning, totalforsvar av Samerådets og NSR fortelling om nordnorsk og samisk historie, en fortelling som dessverre er preget av ideologi og politikk. En slik fortelling skaper forståelig nok motstand, som ulykkeligvis deres støttespillere i akademia, og enkelte samer, tolker personlig som hatytringer. 

Med sin leder legger ikke Nordlys lokk på debatten om ”urfolk” og urfolks-forpliktelser. Vi ønsker imidlertid ikke her å ta opp tråden om disse begreper, men kun nøye oss med å uttrykke uenighet i påstanden i lederen om at det rettslig er slått fast at samene er et urfolk. Vi kjenner iallfall ikke til noen domsavsigelse som har slått fast noe slikt. Da Stortinget i 2015 behandlet representantforslag om å skrive samene som urfolk inn i Grunnloven, oppnådde forlaget ikke en gang simpelt flertall. 

Den samiske arven; samisk språk, kultur og samfunnsliv er ivaretatt gjennom Grunnlovens § 108 og i Sameloven. Det vakte derfor undring, og nødvendig oppsikt da Sametinget ved NSR på midten av 1990-tallet, valgte politisk makterobring som satsingsområde i stede for språk og kultur. Følgeskader skal nu rettes opp. 

NOU 2016:18 ”Hjertespråket” lanserer forslag til tiltak og lovendring som skal sikre språksatsing frå barnehage til universitet, samt også i offentlig tjenesteyting og forvaltning. Denne debatten er ennå ikke kommet skikkelig i gang. Etter vårt skjønn, vil det være urealistisk å se for seg samisk som yrkesspråk i fremtiden. De samiske språk (og også kvensk/finsk) bør myndighetene sikre som kulturspråk. 

”Avdeling for samer og minoriteter” (SAMI) i KMD er Regjeringens redskap i samisk politikkutvikling. Avdelingen har ”ansvaret for å utvikle og samordne statens politikk overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene”, og ansvar for å legge forholdene til rette for at ”samene kan videreutvikle og styrke sin kultur, sitt språk og sitt nærings- og samfunnsliv”. Avdelingen koordinerer også Regjering-ens samlede samepolitikk. SAMI har altså fått Regjeringens fullmakt til å tolke og utvikle samepolitikk utover det Grunnloven, Sameloven og ILO 169 åpner for. 

20. juni 1990 ratifiserte Stortinget enstemmig ILO 169 med den uttrykte, felles forståelse at ratifiseringen ikke vil kreve lovendring og særordninger for samene. Men i 2005 må Bondevik II-regjeringen etter tolking ha kommet til at Stortinget ble villedet i juni 1990, og fremmet 4. april og fikk vedtatt Finnmarksloven. I 2005 den 10. mai ble ”Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen” undertegnet av sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) og kommunalminister Erna Solberg. 

Dermed startet en politikkutvikling hvor sentrale politikere plasserer seg på siden av opplevd nordnorsk virkelighet. Samtidig trumfer politikere fundamentale demokratiske prinsipper og bestemmelser i folkeretten. 

SAMI arbeider tett opp til Sametinget og departementer. Avdelingen utreder for regjeringsapparatet, som forhandler med Sametinget i lukkede rom, om saker som også angår majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter. Velmenende og oppriktig, men helt feilaktig legges så forslag til politiske løsninger frem for beslutning i Stortinget ikledd forsonende, hyggelig og ufarliggjørende retorikk. Utgangen, konsekvensene  vises ikke, men konstruksjonene blir etter hvert avdekket som f.eks i Regjeringens melding om Sametingets virksomhet i 2014: “Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, Regjering, departement og direktorat”.   

Samepolitikerne har ”mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget” (Lederen Finnmark Høyre”). Konsultasjonene er ”udemokrat-isk” og ”Finnmark blir stående igjen som  en taper” (Ordfører i Alta Laila Davidsen (H).  ” .. er det slik at sakene skal avgjøres i konsultasjoner mellom Staten og Sametinget, kaster vi som er lokalpolitikere og fylkespolitikere bort en masse tid på å behandle saker vi i realiteten ikke har innflytelse over” (Fylkesvaraordfører i Finn-mark Bente Haug (Ap)). Politikkutvikling under radaren, etter at SAMI har tolket seg frem til en ”sann forståelse” av  barnehageloven, opplæringsloven, stedsnavnloven, kulturminneloven, osv, flytter grenser i samfunnspolitikken. Sametinget får mer makt på bekostning av kommuner og fylker. Etnifiseringen av det nordenfjellske fortsetter.

Sentrale partipolitikere synser ytterst velmenende videre om ”urfolk”, og i Høyre i sør surfer ledelsen inn mot 2030 på en sameromantisk motebølge: ”Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet” (programfestet). Etter 2014 er sametingspolitiske føringer bygget inn i kommune- og regionreformene. I Regjeringens nordområdestrategier er Sametinget tildelt en rolle som ”samfunnsut-vikler”. KMD har bebudet lovfesting av konsultasjonsplikt på alle politiske nivåer for å sikre ”urfolksinteressene” og dermed etniskrelatert forskjellsbehandling.

I et demokratiperspektiv finnes det knapt noen argumenter for et parallelt, politisk beslutningssystem i det hele tatt. Har myndighetene tenkt gjennom hvilke uheldige konsekvenser som alene konsultasjonsplikten vil ha for andre folkegrupper, for folkestyret og demokratiet i ”de tradisjonelle samiske områder”, nå også faktisk omtalt som Sápmi av Regjeringen. 

I demokratiets, likeverdets og anstendighetens navn: Stopp galskapen nå!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse