Regjeringen foreslår å endre åndsverksloven slik at opphavsrett til kulturprodukter i langt større grad skal tilfalle arbeidsgiver eller prosjektfinansiør. Dette har vakt berettighet harme fra en lang rekke kulturorganisasjoner. Illustrasjon: gramart.no

Venstre advarer mot uthuling av åndsverkloven

Vi mener forslaget kan svekke en kraftig økende kulturnæring både lokalt og nasjonalt.

Venstre har i lang tid vært opptatt av å styrke frie kulturarbeideres muligheter, både hva gjelder kulturproduksjon og næringsutøvelse.

Da utkast til Kulturplan for Tromsø ble behandlet i Formannskapet, ble det etter forslag fra Venstre også lagt inn et punkt om å styrke frie kulturarbeideres (altså kulturarbeidere utenom institusjonene) stilling.  Dette fordi denne delen av kulturlivet leverer viktige produkter/tjenester for publikum, øker bolyst og attraktivitet i lokalsamfunnet, og spiller også en viktig næringsmessig rolle i samfunnet. I Finnmark har Venstre gjennom flere år foreslått å styrke midler til kultur, og har støttet opp under viktige satsinger på kulturnæringer i fylket for å gi frie kulturarbeidere muligheter til økt samarbeid, og faglige nettverk. 

Dette gjelder imidlertid ikke bare på lokalt, men også på nasjonalt nivå. Sentralt i frie kulturarbeideres næringsutøvelse står spørsmålet om eiendomsrett til de kulturprodukter som produseres og leveres. Ofte er det slik at selve produksjonen og første gangs framførelse finansieres gjennom et spleiselag mellom offentlige midler (som f.eks Kulturrådet), arrangører og næringsliv, slik at kulturarbeider selv ikke tar økonomisk risiko men heller ikke tjener penger på dette. Den næringsmessige effekten kan imidlertid komme senere ved at det produserte verket brukes av kulturarbeideren, som har full eiendomsrett til verket i andre sammenhenger og framførelser. Med denne måten å forvalte kulturproduksjon blir det mulig for et bredt publikum å oppleve gode kulturprodukter, samtidig som det også gir mulighet for kulturarbeidere å leve av sin kulturproduksjon (ikke bare førstegangsframvisninger).

Nå foreslår regjeringen å endre åndsverksloven slik at opphavsrett til kulturprodukter i langt større grad skal tilfalle arbeidsgiver eller prosjektfinansiør. Dette har vakt stor oppmerksomhet og etter vår mening berettighet harme fra en lang rekke kulturorganisasjoner.  

Vi stiller oss kritiske til punktet i lovforslaget om overføring av opphavsretten fra opphavsperson til finansiør i tilfeller der verket skapes på bestilling og opphavspersonen er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes. Dette uthuler prinsippene om opphavsrett til åndsverk. I en tid hvor opphavsrett, bl.a. gjennom bruk av ny teknologi, er under stort press, opplever kulturarbeidere stadig en stor utfordring om hvordan det skal være mulig å livnære seg som fri kulturarbeider. 

Regjeringen argumenterer med at dette forslaget kan gi en stor fordel for norske kunstnere. I likhet med mange kulturorganisasjoner mener vi at forslaget snarere tvert i mot gir kunstnere og kulturarbeidere store ulemper i sin kulturutøvelse og næringsmessige virksomhet. De reduseres til råvareleverandører som går glipp av senere verdiskapning basert på deres åndsverk. Vi mener forslaget kan svekke en kraftig økende kulturnæring både lokalt og nasjonalt, og vil også kunne sette store begrensinger i publikums muligheter til å oppleve god, spennende og meningsfylt og fri kultur. Derfor mener vi at det offentlige ikke må gjøre situasjonen enda vanskeligere, det kan fort vise seg å svekke uttalte ambisjoner om å utvikle et betydelig kulturnæringsliv i landet. 

Forslaget om overføring av opphavsrett må strykes i forslag til ny lov.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!