Verdens første skirenn startet her ved Rådstua i Tromsø Sentrum.

Verdens første skirenn – et minne verd å ta vare på?

Når skal Tromsø gjøre denne ukjente delen av verdens kultur- og idrettsarv mer kjent?

Man kunne eksempelvis sette opp en liten minneplate på stedet som utgjorde start og målgang på verdens første skirenn.

På samme måte som det kan diskuteres hva som er en bra beliggenhet for så vel badeland som skistadion, kan det diskuteres når de første uformelle kappleikene på ski ble arrangert. Det er imidlertid ikke tvilsomt at verdens tre første dokumenterte skirenn i nyere tid – om vi ser bort fra militær eksersis – ble arrangert i Tromsø. I følge Jacob Waage, Skienes Verden, 1979, skjedde dette våren 1843. Rennene gikk fra Rådstua i sentrum til brønnen ved kjøpmann Ebeltofts gård på den andre sida av øya og tilbake igjen. Initiativtaker til skirennet var den idrettsinteresserte redaktøren i Tromsø Tidende, teolog Otto Theodor Krogh. I en annonse 19. mars inviterte han til det første rennet den 21. mars, omtalt som «Veddeløb paa Ski» hvor «Smaatt og Stort, Ski- og Andre Løbere, kort alle som interesserer seg for en ægte norsk Leg, innbydes til at gjøre Turen med». Krogh antok at de beste ville gjøre unna rennet på 40 minutter.

Det er ikke kjent hvem som vant rennet 21. mars eller det påfølgende rennet 30. mars, utover at vinneren den 30. var «Bødker» (tønnemaker) av profesjon. Derimot vet vi at den gang 15 år gamle Johannes Steen, som senere skulle bli ordfører, stortingsmann og statsminister, fikk en hederlig 2. plass i det tredje rennet som staben 2. april. Navnet på vinneren er imidlertid også for dette løpet gått inn i historiens glemmebok – noe som ofte skjer med småkårsfolk. Seieren her gikk til en ikke navngitt «kven» som gikk i skomakerlære i byen. Rennet ble omtalt i Tromsø Tidende, hvor man 4. april 1843 kunne lese:

«Efter 29 Minutters Forløb saaes den Forreste paa Høiden af Aasen og var det 30te Minut nede i By’n. Denne Skiløber var en Dreng i Skomagerlære, Kvæn af Fødsel. Han havde brugt, efter Kvænernes Skik, tvende Stave»

Fortsatt ifølge Jacob Waage, var teknikken til den unge kvenen uvanlig i en tid da det fremdeles var vanlig å gå med én skistav. Hendelsen er for øvrig omtalt i Store norske leksikon.

Konkurransene i 1843 var neppe en enestående hendelse. At områdene på Tromsøya ble flittig brukt av skiløpere, dokumenteres i en kontrakt som ble inngått drøye 50 år etter de første skirennene, den 10. mars 1896. I kontrakten mellom grunneier M. Haugen, som den gang eide området hvor vi i dag bl.a. finner skistadion, og Ski & Sportsklubbens Interessentskap, ble det avtalt grunnleie for «den på Rypeklubben på Haugens grund oppførte hytte» på kr. 5 pr. år. Videre ble det avtalt at interessentskapet skulle godtgjøre Haugen engang for alle med en sum på kr. 50 for retten til at hugge «skivei» gjennom skogen fra Rypeklubben til Langnes. Beløpet var økt fra det først avtalte kr. 25,- da skiveiene var blitt betydelig bredere enn opprinnelig antatt, og det ble gjort opp som et engangsbeløp ved kontraktens undertegnelse. Kontrakten ble tinglyst 2. mai 1896 på eiendommen gnr. 117/1 hvor vi i dag bl.a. finner Templarheimen. Året etter at kontrakten ble inngått, ble Tromsø skiklub etablert, hvoretter langrenn, hopp og skilek skulle bli en del av de faste helgeaktivitene på øya.

Det siste året er det skapt usikkerhet om denne idretts- og kulturarvens framtidige eksistens på områdene som var gjenstand for kontrakt og tinglysning for 120 år siden. Det hele toppet seg med bystyrevedtaket 30. mars hvor Tromsøbadet ble vedtatt bygget og finansiert med vestre byggelinje og utebasseng der vi i dag finner Tromsø skistadion. Jeg skal ikke bruke plass på å fundere over hvordan man kan gjøre et slikt vedtak uten godkjent reguleringsplan eller innvilgede dispensasjoner, og som samtidig innebærer at verdens eldste skimiljø blir uten stadionanlegg i en årrekke fremover.   

Derimot synes jeg det er på tide at Tromsø kommune gjør denne forholdsvis ukjente delen av verdens kultur- og idrettsarv mer kjent. Man kunne eksempelvis sette opp en liten minneplate på stedet som utgjorde start og målgang på verdens første skirenn, omtrent slik det gjøres for verneverdig bygninger eller slik skiforbundet har gjort i Kollen der «Brå brakk staven».  Videre kunne kommune engasjere lokalkjente historikere til å påvise traseen hvor disse tre verdens første skirenn gikk og deretter påkoste oppmerking av de delene som fortsatt ligger i det som er igjen av grøntområdene i bymarka. Et slikt minnesmerke og trase vil bli et trekkplaster i turistsammenheng, samtidig som det ville sette Tromsø på verdenskartet som en vugge for skiidretten. Traseen ville kunne brukes til et minnerenn ski 21. mars – eller til terrengløp på sommeren. Til sist kunne den fremsynte teologen og redaktøren Otto Theodor Krogh, som tok initiativet til at Tromsø skulle få en plass i skiidrettens verdenshistorie, også få sin heder gjennom et lite monument.

Uavhengig av hva som bli fremtiden for skisporten på øya etter hvert som friområder bygges ned og mer og mer av marka forsvinner, kunne denne lille minneparken over skiidrettens tidligste år realiseres gjennom en offisiell avduking 21. mars 2018, 175 år etter at verdens første skirenn gikk av staben i Tromsø. Om Tromsø ikke oppnår å få verdens første skitrasé inn på UNESCOs Verdensarvliste, oppnår byen i alle fall å synliggjøre sin velfortjente plass i skiidrettens historie.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer