En lærer må være en tusenkunstner. Han eller hun må se den enkelte elev, slik min lærer så meg.

Alle husker læreren som gjorde en forskjell. Jeg slet for eksempel med å sitte stille på skolen og kunne ofte begynne å snakke – høyt – om helt andre ting enn det læreren ville snakke om. Men hun og jeg hadde avtalt et eget tegn hun kunne vise meg når støynivået mitt ble for høyt – da visste jeg at jeg måtte roe meg ned, helt uten at hun måtte irettesette meg foran klassen.

En lærer må være en tusenkunstner. Han eller hun må se den enkelte elev, slik min lærer så meg. Læreren må skape trivsel og et godt læringsmiljø, og bidra til at elevene får et faglig og sosialt grunnlag for å lykkes med videre skolegang, og senere studier og arbeid. Jeg har stor respekt for alle lærerne som hver dag sjonglerer alle disse oppgavene.

Samtidig må vi erkjenne at selv om svært mye er bra i norsk skole, har vi også noen utfordringer. For eksempel er det for mange barn som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Fire av ti elever fikk for eksempel karakteren 1 eller 2 på matematikkeksamen i 10. klasse i fjor vår.

Nøkkelen til å snu denne utviklingen er naturligvis læreren. Derfor har regjeringen lagt frem Lærerløftet, der et av de viktigste virkemidlene er å gjøre lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning fra 2017. For sammenhengen mellom lærerens kompetanse og hva elevene lærer er grundig dokumentert.

Universitetene og høyskolene er i full gang å utvikle et femårig løp. Samtidig skal de ta imot studenter til dagens fireårige utdanning til høsten. Alle som begynner på lærerstudier i år, kan gjøre det i trygghet om at det blir overgangsordninger som gjør at de kan gå over i et masterløp senere i utdanningen, dersom de skulle ønske det.

De nye masterutdanningene skal styrke lærernes kompetanse og deres evne til å bruke forskningsbasert kunnskap i utvikling av egen undervisning og av skolen.   Masteroppgaven skal ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til det som skjer i skolen og klasserommet. Da Norges første grunnskolelærere med master ble uteksaminert ved UiT – Norges arktiske universitet i fjor, var det nettopp slike oppgaver de hadde skrevet. Oppgaven Hvordan påvirkes matematikkundervisningen av antall elever i klassen er det godt eksempel på det.

En masterutdanning vil gi oss faglig sterke lærere som kan analysere egen praksis og tenke vitenskapelig om den. Som har kompetanse til å forstå og ta i bruk ny forskning. Som har de nødvendige verktøyene for å sikre at den opplæringen vi gir elevene, faktisk virker – slik at elevene lærer mer enn i dag.

Skolen er klar til å ta imot slike lærere. Det første kullet med kandidater fra UiT, er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Ja, de er så ettertraktet at flere rektorer i Troms ikke får ansatt så mange som de ønsker. “Studentene er i en helt annen divisjon enn tidligere,” har rektor Grete Ollila ved Storelva skole sagt.

Allerede fra høsten av skjerpes karakterkravet i matematikk for dem som vil inn på lærerutdanning. Da vil vi få studenter som er enda bedre faglig forberedt på et krevende studium. Det er en klar sammenheng mellom hva lærerstudentene kan når de begynner på studiet, og hva de kan når de avslutter utdanningen. Dessuten vet vi at faglig sterke studenter i større grad gjennomfører studiene.

Noen unge mennesker har sterk motivasjon og mange gode forutsetninger for å bli lærere, men bare karakter 3 i matematikk. Vi ønsker ikke å miste motiverte søkere, og vil derfor legge til rette for at også de som har tre i matematikk skal få en mulighet til å komme inn på lærerutdanning. Universitetene og høyskolene skal tilby dem et gratis forkurs i matematikk. Å bestå den avsluttende prøven der vil tilsvare en firer i matematikk fra videregående skole.

Jeg har en klar forventning til høyskolene og universitetene om at lærerutdanning settes øverst på agendaen. Det er et strategisk ansvar ikke bare for den enkelte institusjon, men for nasjonen. Vi er helt avhengig av å lykkes med lærerutdanningene, dersom vi skal klare å snu de negative trendene i skolen.

Min beskjed til unge mennesker er entydig: Søk lærerutdanning – det gir deg den faglige ballasten du trenger for å gjøre en forskjell i verdens viktigste jobb. Jeg mener skolen vil være en av fremtidens viktigste og mest attraktive arbeidsplasser. Læreren må være i førersetet når vi skal utvikle en skole der elevene lærer mer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

21
940

Vi kan ikke fjerne statlige bevilgninger til trossamfunn og tro at ikke noe skjer med landet vårt. Det vil være slutten på folkekirken slik vi kjenner den.

2
68