Vi vil ha et eget program for moderne industri basert på hvitfisken fra havet.

I mitt politiske liv har Tromsø vært stedet for de store anledningene. Det var på universitetet jeg lanserte Nordområdestrategien i 2005. Det var her kunnskapssenteret for nordområdepolitikken ble forankret, blant annet ved oppbyggingen av Framsenteret. Og det var her, i den arktiske hovedstaden at vi fikk de andre arktiske statene med på å etablere sekretariatet i Arktisk Råd.

For Arbeiderpartiet blir utvikling av havets ressurser en av de store oppgavene framover. Det er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt aktivitet langs kysten. Det er viktig for å møte mat- og energibehov for en voksende verdensbefolkning. Og det er viktig fordi verdenshavene trenger akutt innsats for å bli reddet fra forsuring, oppvarming og forurensing.

Hvem har et bedre utgangspunkt til å lede an i denne utviklingen enn oss?

Næringslivet, forskningen, utdanningen og forvaltningen vår kan hav. Vi har en kystkultur som har levd av og med havet i alle generasjoner. Nå er det foreslått å etablere et kompetansesenter i Tromsø som kan belyse sammenhengen mellom nordområde- og havpolitikken. Det er et godt initiativ. Nå trengs en regjering med ambisjoner og evne til gjennomføring.

I vårt program er satsing på havnæringene løftet frem som en strategisk prioritet. Norge er langt fremme. Men vi kan mer. Vi må våge å si at Norge har et unikt utgangspunkt, at vi som fellesskap vil satse sammen og at det er et politisk ansvar å få til et markert løft for havnæringene våre. La meg nevne tre pilarer i en slik satsing:

Verdiskapingsprogram for havet

I vårt forslag til revidert budsjett foreslår Arbeiderpartiet å bevilge 50 millioner kroner til oppstart av et verdiskapingsprogram for havet. Et slikt program skal opprettes i Innovasjon Norge og bør mobilisere midler fra Forskningsrådet, Enova og SIVA, i tillegg til private interesser. Sammen med universitetene, forskningssentrene, direktoratene og havbedriftene vil vi utvikle satsingsområder og prioriteringer. Dette vil jeg som statsminister ta ansvar for i en oppstartsfase.

Et verdiskapningsprogram bør omfatte en plan for bærekraftig beskatning av viltlevende fiskeressurser og nye skritt i kartleggingene av andre levende ressurser i havrommet, ned til de store dyp. Vi vil styrke kartleggingen av mineraler til havs. Vi vil ha et partnerskap for utvikling og pilotering av ny miljøteknologi, og opprettelse av et «Norwegian Ocean Partners» som kan bidra til eksport fra marin utstyrsindustri og norske havbruksleverandører.

Store muligheter venter innenfor næringsrettet forskning, som utvikling av autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Vi bør også ivareta en stolt tradisjon med polare ekspedisjoner, blant annet for å kartlegge havbunnen i vår del av Arktis.

Effektiv maritim infrastruktur

H/FrP-regjeringen har ikke levert når det gjelder infrastruktur langs kysten. I Arbeiderpartiets forslag til ny transportplan prioriterer vi 5 milliarder mer til kyst- og nordområdene. Dette gjør vi for å legge til rette for mer fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring langs kysten. Gode fiskerihavner er også viktig for det fiskeripolitiske båndet mellom hav og land.

Vi skal holde fast ved verdien i å se sammenheng mellom ressurser i havet og verdiskaping på land. Per Sandberg har, takket være motstanden fra befolkningen, lagt vekk forslaget om å skrote pliktsystemet. Det trengs forbedringer i pliktsystemet, for eksempel gjennom mer fleksibilitet rundt bearbeidingsplikten. Ny teknologi, digitalisering og automatisering åpner store muligheter for fiskeindustrien. Det så jeg nylig i Melbu og på Nergårds anlegg i Gryllefjord, der robotene skjærer fiskefileter i høyt tempo. Men å avvikle pliktene, og dermed kutte båndet mellom fisken i havet og bearbeiding på land er defensivt og vitner om manglende tro på at det er mulig med verdiskaping i hele landet. Vi vil ha et eget program for moderne industri basert på hvitfisken fra havet.

Havets helse

Skal vi greie å utvikle mulighetene må vi også greie å ta vare på havet som økosystem. Men tilstanden til verdenshavene er dypt alvorlig. «Vi drukner i havplast», skriver Jan Gunnar Winther og Usman Mushtaq i Nordlys 16. juni.

I naturvitenskapen har vi lært at selve livet sannsynligvis oppstod i havet. Europas eldste fossiler, 2 milliarder år gamle, er funnet i Alta. Nå finner forskerne mikroplast frosset fast i havisen. Det er et stort paradoks at vi, som selv har kommet ut av havet, nå står i fare for å ødelegge det.

Å berge havene er nå et av FNs bærekraftsmål. Men det mangler effektivt lederskap.

Vi har i dag ingen internasjonal avtale som omhandler tiltak for å redusere marin forsøpling og spredning av plast. Norge har vært tidlig ute med store internasjonale initiativer før. Vaksiner. Regnskog. Jenters utdanning. Vårt neste initiativ må ta tak i de globale havutfordringene. Ambisjonen må være å hele tiden ha idé- og kunnskapsforsprang.

Vi klarer det ikke alene, men vi skal klare det sammen. Ved å mobilisere kunnskap, engasjement og fremtidstro. Slik vi finner i den arktiske hovedstaden Tromsø - stedet for de store anledninger!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

2
165

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
89