Hvilke selskaper Forsvaret eller andre så velger å inngå avtaler med er ikke vår sak.

Bardu kommune har svært mange kvaliteter. Forhold som gjør at folk trives og vil bo her. Reiseliv basert på natur og infrastruktur, godt klima, gode tjenester samt kultur og organisasjonsliv: Alt dette bidrar til livskvalitet, til trivsel. Men det må mere til. Ikke minst nye og flere arbeidsplasser og skatteinntekter.

Begge deler er viktig for innbyggere og næringsliv i Bardu og innenfor regionen både nord, sør og vest for Bardu. Hva er så kommunens viktigste oppgave? Ved siden av å være en arena for folkestyre, for utøvelse av demokrati, er det å levere lovpålagte og noen ikke lovpålagte tjenester til innbyggerne og næringslivet. Tjenester som danner grunnlaget for velferd, trivsel og livskvalitet. Da er det ikke uvesentlig at kommunen og regionen skal være bo- og næringsvennlig, nettopp fordi det er slik effektive kommuner og regioner kan beholde og lokke nye innbyggere og næringsliv til oss.

For å levere velferd og skape livskvalitet må vi skape verdier. Tjenestene er krevende, og de koster. Bardu er en kraftkommune, inntektene fra kraftsalg er under press. Derfor må fellesskapet evne og finne andre fremtidige inntektskilder. Inntektskilder som kan opprettholde og utvikle velferden. Bardu har i dag nærmere 1.900 sysselsatte. Ca. 70-80 % av disse arbeider i offentlig sektor. Med så høy andel offentlig sysselsetting er Bardu særdeles sårbar dersom offentlig sektor minker. Vi må derfor skape flere typer arbeidsplasser. Både fordi folk trenger arbeid, og fordi sysselsetting skaper skatteinntekter – som finansierer velferd. Vi trenger å vokse for å være livskraftige. Vi trenger vekst i arbeidslivet, ikke minst privat sektor. En sunn vekst og verdiskapning i næringslivet skapes på bakgrunn markedenes behov og krav, ikke hva kommune, fylke eller stat kan bidra med for å skape økt etterspørsel. Bardu Kommune har ansvaret for å tilrettelegge for flere arbeidsplasser. Men det er eksisterende næringsliv, gründerne og entreprenørene som skape arbeidsplassene.

Å legge til rette for sysselsetting og verdiskaping er en annen hovedoppgave for kommunen. Det er politikernes ansvar – og administrasjonens oppgave. Som næringssjef i Bardu har jeg som oppdrag å bidra til at det legges til rette for nye arbeidsplasser, enten det er i offentlig eller privat sektor. Takket være kommunen selv og Forsvaret har vi mange offentlige arbeidsplasser i Bardu. Det blir aldri for mange offentlige arbeidsplasser! Men det kan bli for få i privat sektor. Det jobber vi knallhardt med, hver eneste dag. Dette arbeidet pågår i nær samhandling med næringslivet (Dialogen).

Det har i det seneste blitt en del støy rundt firmaet CHSnor som vurderer å etablere seg i Bardu. Bakgrunnen er at selskapet er en del av BAE Hägglund-systemet, som har levert CV90 stridsvogner til Hæren, og at det er behov for mekaniske tjenester knyttet til disse. Det Moelven-baserte selskapet henvendte seg til Bardu kommune, og vi har forsøkt å hjelpe dem til rette. Noe som altså er jobben vår: Tilrettelegging for nye arbeidsplasser innebærer også å legge til rette for nye aktører.

Så har spørsmålet dukket opp: Vil ikke initiativet true de eksisterende arbeidsplasser ved Setermoen tekniske verksted? Som altså er offentlige arbeidsplasser i Forsvaret. Det kan kommunen vanskelig vite noe om, all den tid vi ikke har noe med anskaffelse av leveransen rundt CV90 å gjøre, og verken kan eller skal styre den biten. Det er helt opp til oppdragsgiver, kunden, å bestemme. Som altså er Forsvaret. Det er Forsvaret som skal beslutte hvem som skal ha det aktuelle oppdraget: Dets eget verksted eller en ekstern aktør – eller begge i lag.

Igjen, dette er ikke kommunens anliggende. Og min oppgave er gjennom tilretteleggende tiltak å legge til rette for at det skapes nye arbeidsplasser. Arbeidsplasser for innbyggere i Bardu og regionen. Offentlige så vel som private, og flest mulig – i begge sektorer! Så får andre mene noe om ikke dette kan være en god mulighet for et godt samarbeid mellom sivile og militære mekanikere; fagfolk i og utenfor Forsvaret!

I så fall vil det være et godt eksempel på det vi jobber med innenfor ideen Innovasjonsbase Nord (IBN). Dette er et initiativ vi i Bardu kommune, sammen med næringspolitisk avdeling i LO, tok for et år siden. Tenkningen med IBN er nettopp å se på muligheter for større, nyskapende, samarbeid mellom Forsvaret og andre, norske samt utenlandske, militære og sivile aktører og bedrifter. IBN har ikke kun et «Bardu perspektiv», men relateres til innovasjon, vekst og utvikling i et Nord Norsk perspektiv. Spesielt i kommunene der Forsvaret er «tungt» representert. Dersom vi lykkes, kan vi i samarbeid med andre miljøer i «forsvarstunge» kommuner dra store fordeler i næringsutviklingen. Dette siden både Bardu, Målselv, Midt-Troms og Nord-Norge har helt unike verdier som arenaer for militær virksomhet – for både militære og sivile virksomheter.

Arbeidet med Innovasjonsbase Nord er noe vi så langt ikke har tatt godt nok tak i, og dratt nytte av. Noe er gjort med hensyn til mekanisk vedlikehold og droner. Men her ligger betydelige ubenyttede muligheter for den type sysselsetting både Bardu og regionen trenger og som kan gi oss den verdiskaping vi er så avhengige av – for å levere de tjenester innbyggerne har krav på, og som er en forutsetning for velferd, trivsel og kvalitet i samfunnet.

Bardu kommune ønsker i utgangspunktet alle selskaper velkommen, alle som kan bidra til å gjøre samfunnet vårt mer livskraftig. Hvilke selskaper Forsvaret eller andre så velger å inngå avtaler med er ikke vår sak. Vi håper og tror at det er vekstmuligheter både innenfor offentlig og privat sektor i fremtiden. Vi tror også at veksten kan styrkes gjennom et fruktbart faglig samarbeid mellom alle aktører, ikke minst mellom Forsvaret selv og forsvarsindustrien – som så vil gi muligheter lokalt og regionalt samt gjøre det attraktivt for andre både å etablere seg og bo i Bardu og i regionen for øvrig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det blåser nå et kaldt vintervær over velferdsstatens verdigrunnlag, skriver Mads Gilbert.

5
731

Brexit, Storbritannia ut av EU, var eit faktum etter folkerøystinga 23. juni 2016.

0
37