Går et årskull med fiskeyngel tapt langs norskekysten eller et annet sted i verden, kan det forskyve hele den økologiske balansen i store havområder, skriver Jonny Berfjord. Foto: Torgrim Rath Olsen

Vern om verdens matkammer

Det er verken klima, reiseliv eller potensielle arbeidsplasser som bør telle tyngst i debatten om konsekvensutgreiing av Lofoten og Møreblokkene. Ressursene i havet er derimot av avgjørende betydning for å sikre at verden får nok mat i framtiden.

Viss Norge skal holde posisjonen som ledende innen miljø, så forplikter det også at vi følger føre-var-prinsippet, og verner de mest sårbare områdene i det som er framtidens matkammer.

I 2050 vil det trolig være nær 10 milliarder mennesker på jorden. Innen den tid må den globale matproduksjonen øke med 60 prosent i forhold til i dag for at det skal være nok mat. Det går fram av beregninger gjort av FNs matvareprogram FAO. En så dramatisk økning av matproduksjonen i løpet av noen tiår kan virke skremmende. Ikke minst i lys av at jordbruksareal flere steder forvitrer i stor skala.

Kobling til oljedebatten

I utgangspunktet er det kanskje ikke så lett å se koblingen mellom verdens matvaresituasjon og lokal norsk debatt om oljeutbygging langs kysten. Men sammenhengen er tett. Debatten om konsekvensutgreiing, og dermed mulig åpning av oljefeltene i de kystnære områdene i Lofoten, Vesterålen, Senja og Møreblokkene, går rett inn i kjernen av problemstillingen rundt verdens matvaresituasjon.

Områdene er naturlig nok viktige for lokale fiskere og deres levebrød. Restriksjoner på fisket som følge av nye installasjoner kan føre til reduserte inntekter. Men enda viktigere er det at det er gyteområder for flere fiskeslag. Torsken gyter langs kysten, og som ung fisk vandrer den til Barentshavet, der den blir fisket som voksen torsk. Og dette gjelder ikke bare torsk. En rekke andre ernæringsmessige viktige fiskearter som norsk vårgytende sild, sei og hyse, gyter også i de kystnære områdene, før de legger ut på sine årelange vandringer i havet.

Dessverre er det nettopp ved disse viktige gyteområdene at også at interessen for oljeutvinning er størst. Et lite uhell med en oljeinstallasjon i disse områdene, kan få dramatiske følger for det globale økosystemet i havet. Fisken vandrer over store områder og lever uavhengig av landegrenser. Går et årskull med fiskeyngel tapt langs norskekysten eller et annet sted i verden, kan det forskyve hele den økologiske balansen i store havområder.

Vesentlig proteinkilde

I dag får nærmere tre milliarder mennesker enn vesentlig del av maten sin fra havet. I mange fattige land utgjør fisk den viktigste kilden av animalsk protein. Innen 2050, når vi nærmer oss 10 milliarder mennesker på jorden, er det ventet en seksdobling av uttak av mat fra havet. Det vil ikke bare være snakk om fisk, men også andre verdifulle og næringsrike ressurser i form av mindre organismer som krill, marine alger, plankton, tang og tare.

Dette forplikter fiskerinasjonene til å drive en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Her kan Norge være en viktig premissleverandør. Fisk er trolig det eneste området der Norge kan være en viktig bidragsyter til den globale matforsyningen. Ikke minst ligger det et stort potensiale i å høste av arter som ligger lenger nede i næringskjeden enn det vi høster av i dag. De såkalte mesopelagiske artene er svært næringsrike, og vil kunne brukes også som menneskeføde.

I denne sammenhengen bør det er det også nevnes at sjømat er svært klimavennlig mat i forhold til konkurrerende produkter. CO2-utslipp per kilo fisk ligger langt under det en finner i blant annet kjøttproduksjon.

Kunnskap

Den pågående oljedebatten handler først og fremst om en skal ytterligere greie ut hvilke følger en oljeutbygging kan få - både positive og negative. Utgreiingen skal skaffe kunnskap som skal ligge til grunn for en endelig politisk avgjørelse om de sårbare områdene skal bygges ut eller ikke. Fiskerinæringen er ikke redd for kunnskap, men vi har vanskelig for å se at det er så mange nye argumenter å hente med å ta enda en runde. Det er allerede gjennomført flere utgreiinger og skrevet rundt 90 rapporter om problemstillingen.

Det foreligger mange argumenter for både å bygge ut og verne de aktuelle kystnære områdene. Fiskebåt er ikke motstander av at også andre næringsaktører skal kunne operere i havområdene, og da heller ikke med tanke på olje og gass. Men vi er opptatt av å drive forsvarlig, bærekraftig og langsiktig. Våre rundt 10 000 fiskere driver i prinsippet i en evigvarende næring, i et globalt marked.

Forkjemperne for utbygging viser til at ny og bedre teknologi skal gjøre det sikrere å drive oljeutvinning. En konsekvensutgreiing kan vise til scenario og statistisk grunnlag for hva som kan bli utfallet av et eventuelt uhell. Uansett hvor gode analyser og sikkerhetsrutiner en har, vil det alltid være en viss risiko for at ikke alt går som planlagt. Det er denne risikoen som gjør utbygging i disse områdene så risikabel. Et lite uhell kan få enorme følger som ingen kjenner omfanget av. Denne usikre faktoren vil ligge der også etter en konsekvensutgreiing. Viss Norge skal holde posisjonen som ledende innen miljø, så forplikter det også at vi følger føre-var-prinsippet, og verner de mest sårbare områdene i det som er framtidens matkammer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!