Remiks er en samfunnsmessig svært viktig bedrift, og med en årlig omsetning på over 220 millioner, er den ikke så rent liten heller. Det er med andre ord av offentlig interesse hvem som søker seg til sjefsjobben. Foto: Torgrim Rath Olsen

Verstingen Tromsø kommune

Kommunen befester ryktet som en av verstingene når det kommer til hemmelighold av søkere til viktige lederstillinger.

Navnene til over halvparten av søkerne til toppsjefjobben i Remiks, skal holdes hemmelig. Det har rekrutteringsutvalget, med styreleder Ragni Løkholm Ramberg i spissen, godkjent, etter anbefaling fra rekrutteringsselskapet Bedriftskompetanse. Av de 19 søkerne, får allmennheten altså bare kjennskap til hvem 9 av dem er.

Tromsø kommune gjør med dette ny innsats for å holde seg i det nasjonale tetsjiktet når det gjelder høyst diskutabel praktisering av offentlighetsloven. Kommunen befester ryktet som en av verstingene når det kommer til hemmelighold av søkere til viktige lederstillinger. Sist vi så egenhendig nedbygging av kommunens omdømme på dette feltet, var da administrasjonssjefen skulle ansettes.  - Den mest lukkede prosess jeg har hørt om, sa kommunestyrerepresentant Jonas Stein (V) til Nordlys den gang.

Nå er det miljø og renovasjonsselskapet Remiks som skal ha ny toppleder. Selskapet er majoritetseid av Tromsø kommune, med en liten aksjepost til Karlsøy kommune. Det er en samfunnsmessig svært viktig bedrift, og med en årlig omsetning på over 220 millioner, er den ikke så rent liten heller. Det er med andre ord av offentlig interesse hvem som søker seg til sjefsjobben, og hvem av disse som blir rekruttert.

Offentlighetslovens formål er å sikre åpenhet og gjennomsiktighet i forvaltningen. Det handler om tilliten til det offentlige, og allmennhetens mulighet til kontroll. Loven skal blant annet bidra til åpenhet om søkere på stillinger i det offentlige. Jo viktigere ei stilling er, dess strengere er kravene til offentlighet. Dette skal forebygge inhabilitet, kameraderi og dårlige ansettelser, for å nevne noe.

I dette tilfellet har altså hele 10 søkere fått aksept for anonymisering. Begrunnelsen varierer fra personvernhensyn (2) til eventuelle økonomiske konsekvenser for bedriften disse søkere nå leder eller eier. At hele 8 søkere anonymiseres på grunnlag av antatte økonomiske konsekvenser, kan tolkes på flere måter.

Det kan jo ha basis i et noe tilårskomment syn på arbeidslivet per 2018. Det er faktisk blitt helt vanlig å skifte jobb, ikke minst for bedriftsledere, i våre dager. Det er allment akseptert at folk ønsker å søke nye utfordringer, i det moderne næringslivet blir det ofte betraktet som ambisiøst og positivt.

Med dette ekstreme hemmeligholdet opprettholdes inntrykket av Tromsø som en lukket kommune, hvor søkerlista til toppstillinger må sladdes mest mulig, slik at innbyggerne bare får begrenset informasjon om hvem som, i dette tilfellet, ønsker å styre viktig miljøarbeid i framtida.

I tillegg risikerer kommunen at det blir sådd tvil om rekrutteringsprosessen. Hemmeligholdet har sin pris.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse