FYRTÅRN FOR YTRINGSFRIHET: Sergej Buntman har arbeidet i den uavhengige radiostasjonen Echo of Moscow siden oppstarten i 1990. I dag er redaktøren bekymret over vilkårene for ytringsfrihet i et klima med vold og polarisering. Foto: TARJEI ABELSEN

Putins fiendebilder

I Putins Russland dyrkes fiendebildene av Vesten, og de liberale ideene i landet er på vikende front.

Velgerne i Russland har valgt Vladimir Putin til president for seks nye år. Han fikk om lag 77 prosent av stemmene. Det er tall som bringer fram minner om sifrene fra «valgene» i Sovjetunionen, der også regimet hadde full kontroll.

Russland er ingen totalitær stat. Den riktige betegnelsen er trolig autokrati – hvor all makt er  samlet hos Putins innerste krets – innpakket med et ferniss av demokrati. Det er likevel liten tvil om at et flertall i folket gir Putin sin støtte.

En hovedforklaring er at han har brakt stabilitet etter den økonomiske kollapsen på slutten av 1990-tallet. Levestandarden har økt, godt hjulpet av inntekter fra en høy oljepris. Mange russere føler i tillegg at landet står overfor en militær trussel fra NATO, og at Putin er den sterke mann som kan beskytte dem.

Personkulten rundt Putin er uten tvil styrket etter den folkerettsstridige annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Det har gitt et løft for den russiske selvfølelsen, i en nasjon som føler seg omringet av fiender, og der Vesten får skylden for de fleste problemer.

Samtidig som de anti-vestlige strømningene er markant og økende i samfunnet, blir de liberale og mer europeisk orienterte kandidatene stadig mer marginaliserte. De fikk meget lav oppslutning ved presidentvalget sist søndag, og er nesten usynlige i russisk politikk. Den mest markante opposisjonspolitikeren, Aleksander Navalny, fikk ikke engang lov til å stille.

Sammen med en gruppe norske journalister besøkte jeg Russland i forrige uke, for å få mer kunnskap om demokrati på russisk og pressens betingelser.

Inntrykket er at Russland beveger seg i en stadig mer autoritær og nasjonalistisk retning. Det merkes ikke minst hos i de uavhengige mediene, som har en utsatt og svak posisjon.

Russland beveger seg i feil retning, mener Sergej Buntman, redaktør for radiostasjonen Echo of Moscow.

Redaksjonen har utfordringer med å skaffe annonsører, og utenlandske aksjonærer anses som agentvirksomhet, og er forbudt. Selv om ledelsen er under konstant press fra regimet, sier Buntman at den redaksjonelle linjen basert på fri innhenting av informasjon og rapportering ligger fast, i det som nå omtales som Russlands siste uavhengige radiostasjon.

Buntman advarer også om en farlig tendens i den russiske utenrikspolitikken, der det russiske regimet ikke ser på naboland som legitime stater, men som «interessesfærer». Det er 1930 og 40-tallets tankemåter som er tilbake, mener den erfarne redaktøren.

Det er bare noen måneder siden hans kollega Tatjana Felgenhauger ble stukket ned med kniv etter at inntrenger brøt seg inn i lokalene.

Angrepet skjedde kort tid etter at en de statlige TV-nyhetene anklaget Echo of Moscow for å arbeide for å fremme utenlandske interesser i Russland, og at de vestlige NGO’ene som støtter kanalen med penger er en like stor trussel mot stabilitet som islamske terrorister.

Dette er det polariserte og voldelige klimaet kritiske russiske journalister lever under.

Det er den giftige atmosfæren i samfunnet med hat og polarisering som tar livet av våre reportere, sier sjefredaktør Sergej Kozheurov i Novaja Gazeta, avisen som de siste årene har opplevd at seks av deres medarbeidere er drept. En av dem var den verdenskjente Putin-kritikeren Anna Politskovkaja.

Hvilken vei Russland tar nå? Det er umulig å si. Går Russland en kronglete vei mot det som kanskje kan bli en mer demokratisk utvikling? Som redaktør Sergej Buntman oppsummerer: Anything can happen in Russia.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse